Kompensasjonsordning for kansellerte førerprøver i stortingets spørretime

–Vil statsråden jobbe for å opprette en kompensasjonsordning for trafikkskolene når det forekommer avbestillinger av oppkjøringstimer ved trafikkstasjonene som følge av sykefravær/fravær hos Statens vegvesen? Dette spørsmålet har Bjørnar Laabak (Frp) sendt til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Laabak begrunner spørsmålet med at  Statens vegvesen avbestiller oppkjøring når de mangler sensorer helt inntil oppkjøringstimen skulle vært gjennomført.

–Bilen som elevene har leid inn fra trafikkskolen, som skal være godkjent av Statens vegvesen, blir ofte stående med avlyste oppdrag, og praksis er ved de fleste trafikkskolene at dette ikke faktureres elevene, skriver Laabak i spørsmålet til statsråden.

Bjørnar Laabak møter for tiden som vara på stortinget fra Østfold, og har vært i kontakt med både Trafikkforum og med flere trafikkskoler for å sette seg inn i saken.

–Ved kontakt med flere trafikkskoler og Trafikkforum bekreftes det at antall avbestillinger fra Statens vegvesen er vesentlig, og flere melder at dette forekommer ofte, også så sent som i februar 2022. Fortsatt kan man forvente høyt sykefravær i tiden som kommer med bakgrunn i samfunnssituasjonen som følge av pandemi. Det er i så måte ingen grunn til å tro at ovennevnte problemstilling opphører med det første. Derfor er det viktig at det etableres en kompensasjonsordning for trafikkskolene der Statens vegvesen avlyser timer senere enn den fristen som gjelder for Statens vegvesen selv, skriver Laabak avslutningsvis.

Les hele spørsmålet fra Bjørnar Laabak (FrP) til samferdselsministeren på stortinget.no

Fotokred: Frp

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Regjeringen iverksetter tiltak for å få flere tungbillærere

Regjeringen bevilger ekstra penger for å utdanne flere trafikklærere for lastebil og buss, og vil også gjøre det enklere for personer med lang erfaring som tungbilsjåfør å bli trafikklærer på tunge kjøretøy. Dette ifølge en pressemelding publisert på regjeringen.no i dag.

– Uten lastebilen stopper Norge. Derfor må vi sørge for at vi har nok sjåfører og da må vi også har nok kjørelærere for lastebil. I årene som kommer vil vi mangle lærere. Derfor gir vi penger til å ta opp 25 ekstra studenter i kullet som starter ved Nord universitet til høsten og vi gjør det enklere for søkere med realkompetanse å komme inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen.

Regjeringen vil også iverksette tiltak for at det skal bli lettere å komme inn på tungbillærerutdanningen for yrkessjåfører, og de vurderer også å endre utdanningsløpet slik at det blir mulig å ta en toårig grunnutdanning hvor man ender opp med tungbilkompetanse etter to årig grunnutdanning, slik at man ikke må ta grunnutdanning på liten bil først.

– Vi vil nå gjøre det enklere for de som har erfaring fra sjåføryrket å bli lærere. Mange med lang erfaring som tungbilsjåfør, som kunne blitt gode trafikklærere, kommer ikke inn på utdanningen. Det gjør vi nå noe med, og på litt lengre sikt vil vi vurdere å legge om trafikklæreropplæringen slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Løsningen regjeringen nå kommer med, er tredelt:

  • Åpne for søkere med realkompetanse. Nord universitet endrer opptakskravene for årets opptak, slik at det blir enklere å komme inn med realkompetanse. Endringene vil gjøre at flere med bakgrunn fra yrket tungbilsjåfør kan komme inn på grunnutdanningen. Deretter kan de gå videre til påbyggingen for tungbil og til slutt ende opp som lærer for tungbil. Endringene gjelder for kullet som starter til høsten.
  • Som en prøveordning tar Nord universitet opp 25 ekstra studenter på kullet som starter til høsten.
  • På lang sikt er målet å lage en ny studiemodell for trafikklæreropplæringen, slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, i stedet for en påbygning på toppen av toårig trafikklærer for lett bil. Kunnskapsdepartementet går nå i dialog med de to institusjonene som utdanner trafikklærere, OsloMet – storbyuniversitetet og Nord universitet og også med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen for å se hvordan dette kan gjøres.
Se pressemeldingen på regjeringen.no

 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Hareide: Viktig at sensorene har tilstrekkelig kompetanse

Stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) tok utgangspunkt i en artikkel på trafikkforum.no da han nylig stilte statsråd Knut Arild Hareide spørsmål om samarbeidet og kommunikasjonen mellom Statens Vegvesen og trafikkskolene i stortingets spørretime. Gulati spurte om statsråden ville ta initiativ til at utfordringene med bestilling av førerprøver ses nærmere på, og dessuten om statsråden har noen tanker rundt privatisering av førerprøven.

– Trafikkskolene og Statens Vegvesens har et avhengighetsforhold hvor godt samarbeid er til fordel for hele samfunnet og trafikksikkerheten, og trafikkskolene har i hovedsak støttet opp om den norske føreropplæringsmodellen, påpekte Gulati i begrunnelsen for spørsmålet.

I svaret til Gulati la statsråd Knut Arild Hareide vekt på at utfordringene kommer av at det både er flere som ønsker å erverve førerkort og at Statens vegvesen har fått et etterslep som følge av nedstengningen:

– For å avhjelpe disse kapasitetsutfordringene, har Statens vegvesen iverksatt et arbeid for å ansette og utdanne nye sensorer, men dette arbeidet vil av naturlige årsaker ta noe tid, sa Hareide.

– Statens vegvesen opplyser at de under pandemien har hatt en løpende og god dialog med trafikkskolenes bransjeorganisasjoner. Som en følge av pandemien og nasjonale smittevernstiltak, karantetiltak mv., både for kandidater og sensorer, har det imidlertid vært et uvanlig høyt antall endringer og utsettelser av førerprøver. Statens vegvesen opplyser at de har forsøkt å løse disse utfordringene på en hensiktsmessig måte gjennom direkte kontakt mellom kandidat og trafikklærer, men erkjenner også at det i noen tilfeller oppstår situasjoner som kunne vært løst bedre.

Det er i løpet av pandemien gjort ulike tilpasninger i regelverket. Statens vegvesen opplyser at svartjenesten deres skal være godt oppdatert på de endringene som er gjort, slik at publikum får rett informasjon når de henvender seg. Det kan, som for andre svartjenester, ikke utelukkes at det i enkelttilfeller kan ha blitt gjort feil. I de tilfellene hvor det foreligger indikasjoner på at det er formidlet feilinformasjon, uttaler Statens vegvesen at de følger dette løpende opp og sørger for at eventuelle feil rettes opp.

Det er av trafikksikkerhetshensyn viktig at sensorene har tilstrekkelig kompetanse, og de må derfor gjennomføre tilleggs- og etterutdanning i tillegg til å oppfylle krav til grunnutdanning. Det er derfor ikke aktuelt å benytte trafikklærere uten slik kompetanse til å gjennomføre førerprøver. Av habilitetshensyn er det uansett gitt regler om at trafikklærere ikke samtidig kan virke som førerprøvesensor.

Statens vegvesen har videre redegjort for at de vil øke sensorkapasiteten fremover, og at informasjon til bransjeinteressentene blir ivaretatt gjennom møter og faste informasjonsskriv ved endringer. Dette har i det store fungert godt gjennom hele pandemiperioden.

Kilde: stortinget.no

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Førerprøvesituasjonen – oppdatering

Trafikkforum og Norges Trafikkskoleforbund hadde i dag et møte med Statens vegvesen angående førerprøvesituasjonen. Som meldt tidligere har Statens vegvesens fått tildelt økte ressurser for å kunne øke kapasiteten ved å ansette flere sensorer. Denne prosessen er i gang, og Statens vegvesen har ansatt mange nye sensorer som skal gjennom den nødvendige opplæringen for å oppnå godkjenning til å sensurere førerprøver. Kapasiteten på utdanning av sensorer er doblet for å få nyansatt personell i gang så fort som mulig, men det vil likevel gå mot 2022 før alle nyansatte vil være i virksomhet med sensurering av førerprøver.

Med de ressursene som er tilgjengelige er det likevel allerede gjennomført flere førerprøver enn noen gang, og det meldes fra Trafikant og Kjøretøy at trafikkstasjonene oppfordres til å bruke alle tilgjengelige ressurser for å utnytte kapasiteten optimalt, og at mange sensorer har bidratt med å jobbe overtid for å bedre kapasiteten. Alle tilgjengelige ressurser blir dermed brukt til å sensurere førerprøver, og andre arbeidsoppgaver blir prioritert ned eller blir ivaretatt av annet personell uten sensorutdanning. Henning Harsem i Trafikant og Kjøretøy er tydelig på at det fra ledelsens side er ønskelig at det kjøres mest mulig førerprøver ved alle trafikkstasjonene.

Gledelig er det også at andelen beståtte prøver har gått opp, noe som selvfølgelig også har betydning for kapasiteten. Andelen beståtte prøver var i 2018 72 %, i 2019 73 % og i 2020 78 %. Pr i dag er andelen beståtte prøver over 80 %. Likevel er det selvfølgelig fortsatt mulig å øke andelen beståtte prøver og dermed bedre kapasiteten ytterligere.

Selv om det også før pandemien har vært kapasitetsproblemer særlig i sommerhalvåret, har forholdet mellom etterspørsel og tilgjengelig kapasitet blitt ytterligere synliggjort under covid-19-pandemien. I tillegg til at smitte, sykdom og karantene har påvirket hele samfunnet, er det også en økning i antall personer som ønsker førerkort. Ingen vet om dette kommer til å holde seg, men dersom det gjør det, så tilsier det et behov for 160 000 førerprøver årlig.

Av tiltak som tidligere er blitt løftet frem, er det kanskje muligheten til å holde på en prøve i et minutt eller to til bestillingen er gjennomført som savnes mest. Dette arbeides det for fullt med å implementere.

Andre ting som har blitt tatt opp tidligere er at det er viktig at Statens vegvesen er i dialog med trafikkskolen ved avlysing av førerprøve og ved påfølgende oppsett av ny førerprøve. Henning Harsem i Trafikant og Kjøretøy er tydelig på at regelen er at trafikkskolen skal være involvert i slike tilfeller.

Alt i alt er det lite som tyder på en snarlig bedring i kapasitet, men det legges opp til at trafikkstasjonene kan utnytte all mulig kapasitet til førerprøver, det arbeides med å øke brukeropplevelsen, og på lenger sikt vil det altså også bli en økning i kapasitet. Inntil da blir det vurdert å bedre forutsigbarheten ved å øke tidshorisonten på bestilling av førerprøver, dvs at deler av den totale kapasiteten kan bli rullet ut lenger frem i tid enn tidligere. Dette er vurderinger som gjøres i dialog mellom Statens vegvesen, Norges Trafikkskoleforbund og Trafikkforum.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Motorsykkelpolitisk debatt i Arendalsuka

(Eksternt bidrag)

2021 tegner til å bli tidenes år for motorsykkelinteressen i Norge.

  • NMCU, Norsk Motorcykkel Union og MCF, Motorsykkelimportørenes Forening har to arrangementer i forbindelse med Arendalsuka 2021.
  • Vær gjerne med å dele linkene til arrangementene og velkommen til å besøke oss i Samferdselsteltet, eller å følge oss digitalt.


1. Uformelt treff i lunsjtiden hos byens lokale forhandler som ligger rett i sentrum – Arendal tirsdag kl. 12.00 – 13.00:
Vi kaster glans over motorsykkelens beste venn – Nemlig de mange dyktige MC-faghandlerne i Norge under Arendalsuka. Er du i Arendal legg et lite stopp innom det uformelle treffet i forbindelse med lunsjtiden hos LilleRolf’s MC-Shop i regi av NMCU og MCF under Arendalsuka. Kl. 12.00 – 13.00 tirsdag 17. august. Bare timer før den motorsykkelpolitiske debatten kl. 18.00 – 19.00 i samferdselsteltet. Velkommen!
https://www.facebook.com/events/5747822375289426?ref=newsfeed

2. Debatten i Arendal kl. 18.00
Hvordan blir motorsykkelpolitikken i Norge etter valget? Med 500.000 førerkort på mc er vi en stor og viktig velgergruppe!

Tirsdag kl. 18.00 er det motorsykkelpolitisk debatt i Arendalsuka. Du kan følge den digitalt eller direkte i Arendal i Samferdselsteltet. Du møter Helge Orten, Høyre, Siv Mossleth, Senterpartiet, Morten Stordalen, Fremskrittspartiet og Sven Roald Hansen, Arbeiderpartiet. Videre deltar NMCU med styreleder Odd Terje Døvik og MCF Arve Lønnum.
–Velkommen til Arendalsuka eller følg debatten digitalt uansett hvor i landet du bor.

https://www.facebook.com/events/3717391431696069?ref=newsfeed

Mer om NMCU og MCF i Arendalsuka

Undergraver egne arbeidsplasser

Vi får flere meldinger om at svartjenesten i Statens vegvesen gir gale opplysninger til de som ringer inn, og i mange tilfeller også kommer med utsagn som stiller trafikkskolene i et dårlig lys.

Vi har i lang tid hørt om tilfeller der svartjenesten anbefaler elever og foresatte å bytte trafikkskole dersom trafikkskolen ikke kan tilby eleven førerprøve, og der svartjenesten gir inntrykk av at det er trafikkskolen som er problemet dersom det ikke er ledige prøver.

Nå etter 1. juli har vi fått flere meldinger fra foresatte som har ringt svartjenesten for å spørre om det fortsatt er lov til å øvelseskjøre uten førstehjelp, og hvor de får beskjed fra svartjenesten om at det ikke er lov. Flere sier at de har referert til trafikkskolen, som har sagt at det er tillatt frem til 31. oktober, og de har da fått tilbakemelding om at «trafikkskolene må lese seg opp på regelverket».

Vi har tidligere tatt opp med Statens vegvesen at trafikkskolen må få beskjed når en prøve blir avlyst, at trafikkskolen må være involvert når det settes opp ny prøve etter avlysning, og at trafikkskolen må bli tatt inn i dialog før en prøve blir avlyst pga manglende geografisk tilhørighet. Likevel kommer det stadig nye meldinger om at Statens vegvesen ikke er i kontakt med trafikkskolene i slike tilfeller, men utelukkende gir beskjed til kandidaten på sms, både om avlyst prøve og om ny prøve.

Stemningen for å fortsette å ta imot kjeft fra publikum og demme opp for åpenbare feil fra SVVs side er nå forholdsvis lav, og vi er egentlig overrasket over at det ikke har vært større medietrykk på dette enn det har.

Alt dette er selvfølgelig kommunisert til Statens vegvesen, og vi opplever å bli tatt på alvor i samtaler med ledelsen i Trafikant og Kjøretøy. Men så lenge de lokale trafikkstasjonene og svartjenesten ikke følger opp, blir det heller ingen bedring.

Trafikkskolene har i utgangspunktet vært blant Statens vegvesens mest lojale kunder, – selv uten egentlig å være kunder, – og trafikkskolene har i hovedsak støttet opp om den norske føreropplæringsmodellen.

Likevel merker vi nå at det holder hardt, og stadig større deler av bransjen tar nå til orde for privatisering av tjenestetilbudet.

Gjennomføring av førerprøver er en såpass omfattende del av Statens vegvesens virksomhet at dette fort kan slå tilbake på både svartjenesten og de lokale trafikkstasjonene om de ikke følger opp interne beslutninger og retningslinjer.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Fortsatt arrangement – men det åpnes for unntak

Trafikkforum, Norges trafikkskoleforbund, NAF og Abelia/NHO har som tidligere meldt gjort en felles henvendelse til regjeringen med tanke på å få endret covid-19-forskriften slik at trafikkskolenes særegne behov blir bedre ivaretatt. Statsforvalteren i Viken har også bedt regjeringen om nærmere klargjøring, som følge av at statsforvalteren og Helsedirektoratet tolket forskriften ulikt.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå fastsatt endringer i covid-19-forskriften som følge av dette.

FHI, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet fastholder at kursvirksomhet ved trafikkskolene skal defineres som arrangement, og ikke anses som øvrig undervisning i grunnskolen, videregående opplæring eller UH-sektoren.

Det blir imidlertid åpnet for unntak i covid-19-forskriften kapittel 5B, som gjelder områder med høyt tiltaksnivå.

Der åpnes det for at «[k]urs ved godkjente trafikkskoler som ikke kan gjennomføres digitalt, og som er nødvendig for å gjennomføre og fullføre føreropplæringen i henhold til trafikkopplæringsforskriften, for grupper på inntil 10 deltakere».

Dette innebærer en åpning for gjennomføring av bl.a lastsikringskurs, kurs i ulykkesberedskap og førstehjelpsdelen av trafikalt grunnkurs i de aktuelle områdene.

Slik situasjonen er akkurat nå har dette begrenset betydning.

Likevel har vi i det minste fått gehør for at det kan være behov for særegne ordninger for trafikkskoler, og i tillegg til å få gehør for det, er det jo slik at flere områder kan gå ut og inn av tiltaksområde 5B før vi er ferdige med pandemien. Det kan jo også være kommuner som vedtar egne tiltak som henviser til kapittel 5B, og hvor det da er åpent for å gjennomføre lastsikringskurs, førstehjelpsdelen av trafikalt grunnkurs osv., i tillegg til at det vil være mulig å gjennomføre sikkerhetskurs på bane tilnærmet som normalt.

Les hele brevet fra Helsedirektoratet her:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Undervisning eller arrangement til debatt i stortingets spørretime

Himanshu Gulati (FrP) har sendt følgende spørsmål til Helse- og omsorgsministeren til behandling i stortingets spørretime:

Burde last og sikringskurs (som nevnt i begrunnelsen), samt tilsvarende typer kurs, defineres som undervisning istedenfor arrangement, og er mange slike typer kurs stoppet for øyeblikket?

Himanshu Gulatis begrunnelse for spørsmålet er som følger:

Kjøreskoler får visstnok ikke lov til å holde last og sikringskurs for førerkort B96 på grunn av koronarestriksjonene, ettersom statsforvalteren visstnok definerer slike kurs som arrangement. Last og sikringskurs holdes i sin helhet utendørs, og alle deltakere er registrert med navn, ettersom at det skal munne ut i en førertillatelse til slutt.
Slike kurs er viktige for at folk skal kunne få den nødvendige opplæringen for å på en sikker måte bruke de aktuelle kjøretøyene på norske veier.

Regjeringen samler nå inn dokumentasjon på faktiske forhold, og Trafikkforum har i den forbindelse sendt ut en undersøkelse til alle medlemmer for å kartlegge hvor mange kurs som er blitt avlyst som følge av covid-19-pandemien.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Nasjonalt: Gradvis åpning

Regjeringen melder i dag at samfunnet gradvis åpner, og at vi 27. mai går inn i andre trinn i gjenåpningsplanen.

Dette innebærer at inntil 50 personer kan være samlet innendørs uten faste tilviste plasser.

Pr. i dag er det inntil 10 personer som kan samles innendørs uten faste tilviste plasser, og 100 personer med faste tilviste plasser. Fra 27. mai økes dette altså til 50 personer uten faste tilviste plasser og 200 personer med faste tilviste plasser.

(Se Plan for gradvis gjenåpning på regjeringen.no)

Det er fortsatt strengere restriksjoner flere steder i landet, og de lokale og regionale bestemmelsene må selvsagt fortsatt overholdes. Det kan dessuten komme flere smittebølger, og vi anser det derfor fortsatt som viktig å oppnå en endring i covid-19-forskriften for å ivareta trafikkskolenes behov.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Lettelser i fire kommuner i Viken

Regjeringen har besluttet at følgende kommuner nedjusteres fra tiltaksnivå B til tiltaksnivå C (Ganske høyt tiltaksnivå) til og med 25. mai:

  • Lillestrøm
  • Nordre Follo
  • Rælingen
  • Ås

Dette innebærer at trafikkskolene i de fire kommunene kan gjennomføre undervisning slik som trafikkskolene i resten av landet; dvs. at det iht covid-19-forskriften § 13 a kan være inntil 10 personer innendørs, eller inntil 100 personer innendørs på faste tilviste plasser.

Endringene trer i kraft fra midnatt, natt til lørdag 22. mai.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Frustrerende førerprøvesituasjon

Bestilling av førerprøver fungerer flere steder i landet nå så dårlig at mange trafikkskoler sier at de er i ferd med å gi opp. Frustrasjonen er stor både blant elever og trafikklærere, men det verste for trafikkskolene er at publikum ikke forstår problemet. De fleste har forsøkt å bestille en billett på en konsert, så rift om få plasser er noe de fleste kan relatere til. Men at kapasiteten på førerprøver og problemer med bestilling av førerprøve skal være vanskeligere enn å få tak i en billett på en konsert, er vanskelig å forstå for publikum.

Det er nå ganske mange trafikkskoler i ulike deler av landet som tar frem akkurat den sammenligningen. Og selv om Statens vegvesen forsikrer om at de hele tiden oppgraderer bestillingssystemet, så er det altså langt flere trafikkskoler nå i mai 2021 som mener at elevene bør bestille førerprøver, enn det var i desember 2020. Det er riktignok fortsatt flertall for at trafikkskolene skal bestille førerprøver, 70 % av trafikkskolene mener fortsatt det. Men mens det i desember 2020 bare var 10 % av trafikkskolene som ønsket at eleven skal bestille selv, er det nå 30 % av trafikkskolene som mener dette.

Dette er tall som bør bekymre. For mens det hele tiden har vært et lite fåtall trafikkskoler og -lærere som har ment at eleven bør bestille selv, har det vært et massivt flertall av trafikkskoler som mener at det å overlate bestilling av førerprøver til elevene har vært et stort feilgrep, og som har håpet på at trafikkskolene kunne få lov til å beholde den oppgaven i fremtiden.

Så når så mange flere trafikkskoler nå gir uttrykk for at elevene bør begynne å bestille selv, så er det et ganske kraftig signal om hvor stor frustrasjonen er. De som ringer inn til oss bekrefter også det. De fleste synes det er greiest at trafikkskolene bestiller førerprøver. Men det betinger at systemet fungerer noenlunde greit. Det gjør ikke det i dag. Og det topper seg når elever som ikke har fått førerprøve ringer Statens vegvesen for å klage, og får beskjed om at bestilling av førerprøve er en sak mellom eleven og trafikkskolen.

Nå har trafikkskolene i årevis fått høre at førerprøvene er en sak mellom eleven og Statens vegvesen, og som trafikkskolen ikke har noe med. Men når problemene topper seg er det altså motsatt.

Vi trives best med å spille på lag med fagmyndighetene. Men akkurat nå er det vanskelig å motivere for lagspill. Uten bedring i førerprøvesituasjonen er det uvisst hvor lang tid det tar før trafikkskolene kaster inn håndkleet og sier at de ikke vil ta på seg å utføre denne oppgaven for Statens vegvesen lenger.   

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Forslag om forskriftsendring oversendt Helse- og omsorgsdepartementet

Trafikkforum sendte 30. april en henvendelse til samferdselsdepartementet med forslag om å endre covid-19-forskriften for å oppnå en regulering som er entydig og konsistent, og som er i samsvar med trafikkskolenes reelle virksomhet og smitterisiko.

10. mai ble en ny henvendelse sendt til samferdselsdepartementet, denne gangen i samarbeid med Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, ATL og NAF.

Ønsker endring i covid-19-forskriften

Samferdselsdepartementet har i en tilbakemelding til organisasjonene i dag meddelt at forslaget blir videresendt til Helse- og omsorgsdepartementet:  

«Samferdselsdepartementet deler organisasjonenes vurdering av at covid-19-forskriften ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset trafikkskolenes virksomhet. For å sikre at føreropplæringen kan gjennomføres, vil det være hensiktsmessig at undervisning ved trafikkskolene reguleres entydig og konsistent.

Samferdselsdepartementet ber om at Helse- og omsorgsdepartementet gjør en egen vurdering av om smitterisikoen ved undervisning for trafikkskoler skiller seg fra undervisning ved andre utdanningsinstitusjoner. Vi ber videre om at HOD vurderer endringene i forskriften som er foreslått av organisasjonene».

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Ønsker endring i covid-19-forskriften

Mange trafikkskoler opplever daglig problemer fordi trafikkskolenes egenart og særegne behov ikke er hensynstatt i utformingen av covid-19-forskriften.

Dette gjelder først og fremst de områdene som til enhver tid er underlagt strengere smitteverntiltak iht covid-19-forskriften kapittel 5a, 5b og 5c, og de områdene som er underlagt strengere lokale tiltak.

Men også nasjonale tiltak hemmes av mangelfulle bestemmelser med hensyn til trafikkskolenes virksomhet. Ett problem er at trafikkskolene ikke har egne bestemmelser å forholde seg til, men i stedet blir underlagt samme tiltak som bl.a. frisører, et annet problem er at ordinær undervisning som ledd i den helhetlige føreropplæringen blir definert som arrangement.

Lav reell smitterisiko ved trafikkskolene

Covid-19-forskriften tar i liten grad hensyn til den reelle smitterisikoen i føreropplæringen. Det har vært svært lite smitte knyttet til føreropplæringen, og det lave antallet kontakter kan sammen med gode rutiner være med på å forklare dette. Mens en lærer i videregående skole ofte treffer 150 elever i løpet av en uke, er 150 elever langt over det antallet elever en trafikklærer vanligvis treffer i løpet av et helt år.
En trafikklærer har til sammenligning i gjennomsnitt 50 – 60 elever i løpet av et helt år, og treffer i gjennomsnitt 8 – 16 elever i løpet av en uke. Under covid-19-pandemien har de aller fleste trafikkskoler dessuten etablert rutiner som begrenser dette antallet mest mulig.

Midlertidig forskrift

Egne fagmyndigheter har forsøkt å ta grep for at det skal være mulig å gjennomføre føreropplæringen innenfor reguleringene gitt i covid-19-forskriften, men det er likevel deler av føreropplæringen som ikke kan gjennomføres, og som fører til uønskede og unødige barrierer i den helhetlige føreropplæringen. Statens vegvesen har forsøkt å finne løsninger ved å vedta forskrift om midlertidige unntak, men likevel finnes det fortsatt en del uløste utfordringer i skjæringspunktet mellom forskrift om midlertidige unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring (ekstraordinære tiltak i forbindelse med covid-19) og covid-19-forskriften.

Plikter ved trafikkuhell og førstehjelp

Den midlertidige forskriften åpner for at delene 1-4 i trafikalt grunnkurs kan gjennomføres digitalt, og at dette gir rett til å øvelseskjøre frem til 31. oktober 2021. Dette løser imidlertid ikke problemet for de som ønsker å avlegge avsluttende førerprøve i perioden frem til 31. oktober. For å avlegge avsluttende førerprøve må delene 5 og 6 være gjennomført, og løsning på dette finnes ikke.

Kurs i sikring og merking av last – klassene B kode 96, BE, D1E, DE og T

Kurs i sikring og merking av last er så langt vi kan se ikke å anse som enkeltstående arrangement, men er en del av den helhetlige praktiske føreropplæringen i de aktuelle klassene. Dermed skal det i prinsippet være mulig å gjennomføre kurs i sikring og merking av last iht covid-19-forskriften. Forskriften er imidlertid uklar, siden det på den ene siden bare henvises til å følge smitteverntiltak ved bransjer som ikke på noen måter er sammenlignbare (covid-19-forskriften § 15 jf 15a), og det samtidig hevdes fra helsemyndighetenes side at trafikkskolene likevel skal forholde seg til forbud mot arrangement jf covid-19-forskriften kapittel 5. Samtidig er også definisjonen på et arrangement uklart, særlig når gjennomføringen ikke er et enkeltstående arrangement, men et ledd i et helhetlig opplæringsforløp.

Kurs i ulykkesberedskap – klassene C1, C, D1 og Kurs i sikring av last – klassene C1 og C

Kurs i ulykkesberedskap – klassene C1, C, D1 og D samt kurs i sikring av last – klassene C1 og C er heller ikke enkeltstående arrangement, men deler av den helhetlige føreropplæringen i de aktuelle klassene. I tillegg er det på sin plass å påpeke at det her er snakk om utdanning til samfunnskritiske yrker hvor mangelen på arbeidstakere er prekær.

Sikkerhetskurs på vei

Sikkerhetskurs på vei er ikke enkeltstående arrangement, men deler av den helhetlige praktiske føreropplæringen. Selv om det i klasse B er tillatt med digital undervisning iht Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring § 5, er det også på dette området ulogisk og inkonsistent at det stilles spørsmål ved om dette kan gjennomføres iht covid-19-forskriften kapittel 5.

Det er for det første åpenbart at dette ikke er å anse som enkeltstående arrangement, men derimot er deler av den helhetlige praktiske føreropplæringen, men det er dessuten ulogisk og inkonsistent om dette ikke kan gjennomføres med et begrenset antall deltagere, dersom man f.eks. ser dette i sammenheng med covid-19-forskriften § 17b bokstav c som sier at det er tillatt å samle inntil 5 personer i forbindelse med digitale arrangement.

Sikkerhetskurs på bane – klasse B

Sikkerhetskurs på bane er ikke enkeltstående arrangement, men en del av den helhetlige praktiske føreropplæringen i klasse B. Selv om det iht Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring § 4 er foretatt endringer som gjør det mulig å gjennomføre sikkerhetskurs på bane, er det ulogisk at dette ikke kan gjennomføres som normalt med et begrenset antall deltagere.

Endringer for høyere utdanning

Nylige endringer i covid-19-forskriftens bestemmelser om høyere utdanning (covid-19-forskriften §§ 16f, 17e og 18d) aktualiserer på nytt de urimelige konsekvensene det gir for føreropplæringen at det ikke er entydig og konsistent hvordan de ulike delene av føreropplæringen er regulert i covid-19-forskriften.
De hensynene som tas i høyere utdanning når det «er avgjørende for studenter som er avhengig av forsøk eller ferdighetstrening som ikke kan gjennomføres digitalt, [og] det er nødvendig for å opprettholde progresjonen i studiet», må også kunne tas for å opprettholde progresjonen i og for å kunne fullføre føreropplæringen.

Initiativ til endring

Trafikkforum har nå tatt initiativ til at covid-19-forskriften blir endret slik at bestemmelsene i covid-19-forskriften i større grad er i samsvar med føreropplæringens egenart og den reelle smitterisikoen. Disse forslagene er allerede oversendt samferdselsdepartementet, og vil nå også bli sendt til helsemyndighetene. For å lykkes med dette har vi samarbeidet tett med Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Før oversendelse til helsemyndighetene har det dessuten vært viktig å samle støtte fra flest mulig, slik at det er en samlet bransje som stiller seg bak forslagene. Forslaget har dermed støtte fra Norges Trafikkskoleforbund (ATL) og NAF, i tillegg til Trafikkforum og Abelia.
De konkrete endringene som foreslås kan oppsummeres som følger:

1. Trafikkskolene må defineres klart og entydig

Det mest naturlige er at trafikkskolene blir tilføyd listen over opplærings- og utdanningsvirksomhet i § 12a, under ny bokstav j: trafikkskoler. Dermed vil føreropplæring være tillatt når øvrig undervisning er tillatt.

2. Unntak på linje med høyere utdanning (i områder med høyere smitteverntiltak)

Føreropplæring som er nødvendig for å kunne gjennomføre føreropplæringen i den aktuelle klassen og å avlegge avsluttende prøve må kunne gjennomføres på samme måte som i § 17e; dvs at «Ordinær undervisning i mindre grupper på inntil 10 personer er tillatt»
Forslag til nytt ledd i covid-19-forskriften § 17e: Godkjente trafikkskoler kan gjøre unntak fra kravet i første ledd, dersom undervisning ved trafikkskolen som ikke kan gjennomføres digitalt er nødvendig for å kunne gjennomføre og fullføre føreropplæringen i den aktuelle klassen iht kravene i trafikkopplæringsforskriften og der det er nødvendig for å opprettholde progresjonen i opplæringen. Ordinær undervisning i mindre grupper på inntil 10 personer er tillatt.

3. Bedre definisjon av arrangement

Dersom det ikke lykkes å få på plass egne bestemmelser om undervisning ved trafikkskoler, vil vi be om at undervisning ved trafikkskoler blir listet opp som en type arrangement som er tillatt med inntil 24 personer.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Stortinget sier nei til å la bilførere få førerett i klasse A1

Høyringsinstansar med særleg tung kompetanse nettopp på MC-opplæring, som bl.a. trafikkskuleorganisasjonen Trafikkforum, er prinsipalt mot forslaget om forenkling, sa statsråd Knut Arild Hareide blant annet da han begrunnet hvorfor han ikke ville støtte forslaget som ble behandlet i stortinget torsdag.

Det ble tidlig klart at det ikke var flertall for representantforslaget fra Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om rett til å kjøre lett motorsykkel dersom man har førerkort for bil, da debatten ble åpnet i stortinget torsdag.

Saksordfører Siv Mosslet (Sp) viste til at en langsiktig satsing på trafikksikkerhet har redusert antallet drepte i trafikken da hun åpnet saken:

­– Dette sparer menneskelige lidelser, det er i tråd med nullvisjonen, og det er god samfunnsøkonomi, sa Mosslet. Videre viste hun til ulykkesutviklingen på motorsykkel, før hun oppsummerte med å begrunne hvorfor flertallet i komiteen ikke støtter forslaget:

– Det å kunne kjøre trygt på motorsykkel krever vesentlig forskjellige ferdigheter og annen kompetanse enn det kreves for å kunne kjøre en personbil. Førerkompetanse er et sentralt element i trafikksikkerhetsarbeidet, og det er av avgjørende betydning for ulykkesbildet. Komiteens tilrådning er at forslaget ikke vedtas.

Kirsti Leirtrø (Ap) åpnet med å fastslå at nullvisjonen ligger fast for Arbeiderpartiet. Selv om Arbeiderpartiet ifølge Leirtrø deler mange av forslagsstillernes vurderinger, pekte Leirtrø også på at dødsrisikoen for kjøring med lett motorsykkel i 2020 var 20 ganger høyere enn for kjøring med bil, og at Arbeiderpartiet mener at det ikke må foretas endringer som medfører flere drepte og skadde i trafikken.

– Vi foreslår derfor i stedet at Stortinget ber regjeringen utrede om det bør bli enklere å få førerkort for lett motorsykkel når en har førerkort for bil. En slik utredning må svare på spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, klimagassutslipp og andre vesentlige forhold, sa Leirtrø.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) sa at representantforslaget fra Fremskrittspartiet i første omgang kunne virke både logisk og forståelig, men ville likevel ikke støtte forslaget.

­– Har ein gjennomgått førarkortopplæring for personbil og bestått prøva, bør ein kanskje òg ha køyrekompetanse for lett motorsykkel, men det å kunne køyre trygt på motorsykkel, krev forskjellige ferdigheiter og kompetanse enn å køyre personbil, sa Abrahamsen før hun konkluderte:

– For Høgre sin del er trafikksikkerheit i høgsetet. Eg er glad for at dette forslaget ikkje blir vedtatt, og vi vil ikkje tilbake til 1979 då det nettopp var slik at hadde ein førarkort for bil, var ein kvalifisert for å køyre motorsykkel. Det året vart om lag 50 personar drepne på moped og motorsykkel. I fjor vart 20 personar drepne på motorsykkel. Det er 20 for mange. Det er difor viktig at ein fortset trafikksikkerheitsarbeidet mot nullvisjonen: null drepte og hardt skadde i trafikken.

Bård Hoksrud (FrP) var den første som støttet forslaget:

– Så tror jeg, når jeg hører på debatten, at man nesten ikke får med seg det som står der, for det høres jo ut som om man ikke tenker at man må øke kompetansen sin i det å faktisk kjøre med MC, eller lett motorsykkel. Det er jo hele hensikten med dette, at man faktisk skal ha mer opplæring. Det ligger i representantforslaget, at man skal ha mer opplæring, men at man ikke behøver å ha ny førerprøve hos Biltilsynet. Det er i stor grad der noe av forskjellen er, i forslaget fra Fremskrittspartiet og de andre, sa Hoksrud.

Arne Nævra (SV) la sin egen erfaring som motorsyklist til grunn for sitt standpunkt:

– Det er også et stort skritt fra å slippe rattet i en bil til å ta grepet om styret på en lett motorsykkel. Man undervurderer farene, og man overvurderer bilførernes evne til å oppdage deg og ta hensyn til deg. Dessuten overvurderes egen evne til egen ferdighet i å håndtere motorsykkelen, enten det gjelder svinger, kjøring på glatt føre, grus i veibanen – eller sauer rundt neste sving, for den saks skyld. Man trenger et eget kurs for dette – og det sier også representanten Hoksrud at man skal ha – men også en egen prøve, etter SVs mening. Det er en del utropstegn en må ha med seg som er egne for motorsykkel, sammenlignet med bil.

Det er høyst sannsynlig at forslaget vil gi flere drepte og hardt skadde i trafikken. Derfor vil SV stemme mot, avsluttet Nævra.

Heller ikke Jon Gunnes (V) ville støtte forslaget:

– Jeg tror at det er en fornuftig linje vi i Stortinget legger oss på i dag. Man har ikke nok trening, nok øving, så man kan ikke så enkelt tillate dette. Jeg ser at Fremskrittspartiet har et forslag litt likt Tyskland, om at man skal ha ekstra timer og ekstra opplæring, men det går an også å kreve at man tar fullverdig opplæring. Det er fullt lov å ta førerkort for lett motorsykkel for dem som har lyst til å bruke det kjøretøyet.

Statsråd Knut Arild Hareide sa i sitt innlegg at han var imponert over erfaringen til Arne Nævra:

– Det kan ikkje eg seie at eg har på same måte. Derfor har eg tatt ein grundig runde med dei beste fagfolka før me har gitt svara våre til denne saka.

Eg er glad for at fleirtalet i innstillinga til denne saka ikkje no ser grunn til ytterlegare å forenkle moglegheita til å køyre lett motorsykkel for dei som har førarkort for bil. Som eg har meldt til Stortinget i saka, er det sannsynleg at den endringa som er føreslått her, ville medført fleire drepne og hardt skadde i trafikken, og det er i strid med nullvisjonen og dei overordna måla i trafikksikkerheitspolitikken. Derfor er det positivt at fleirtalet legg opp til å vidareføre dagens reglar på dette området.

Forslaget fikk naturlig nok støtte fra de andre forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet, både Tor André Johnsen og Morten Stordalen uttrykte støtte til forslaget, og Stordalen presiserte at det er forskjell på mopeder, lette MC-er og tung motorsykkel:

­– Det er vidt forskjellige førergrupper. For moped er det et mopedførerbevis, ikke et førerkort. Å dra det inn i MC-debatten med førerrett og lett MC og sammen med tung motorsykkel er veldig, veldig feil, og det er faktafeil, som egentlig noen bør gå i seg selv om. Lett MC kan heller ikke sammenlignes med tung MC. Det er to vidt forskjellige kjøretøy, sa Stordalen.

Stordalen hevdet også at både statsråden og flere av høringsinstansene hadde snudd, og han utfordret statsråden på begrunnelsen for dette.

Statsråd Knut Arild Hareide avviste i sitt svar til Stordalen at han hadde endret syn:

– Eg har hatt eitt standpunkt i denne saka. Det er det standpunktet som eg la fram for komiteen i brevet i byrjinga av mars, sa statsråden.

– Så gjeld det den høyringa som Morten Stordalen tar opp. Det var ei høyring som blei gjennomført i 2019. Da var det ein betydeleg skepsis blant høyringsinstansane til forslaget. Høyringsinstansar med særleg tung kompetanse nettopp på MC-opplæring, som bl.a. trafikkskuleorganisasjonen Trafikkforum, er prinsipalt mot forslaget om forenkling, og ATL, Norges Automobil-Forbund, Norsk Motorcykkel Union og Politidirektoratet var tydelege på at dei ikkje kunne støtte at det blei tilgang til førarrett for lett motorsykkel utan førarprøve. Som det òg blir vist til her, er jo òg Trygg Trafikk imot ei slik endring. Eg synest at nettopp det at Trygg Trafikk har gjennomført ei grundig vurdering og landa så tydeleg, fortener dei honnør for.

Votering

Forslaget, som ble fremmet av Bård Hoksrud, Morten Stordalen og Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet, lød slik:

Stortinget ber regjeringen sørge for at innehavere av førerkort klasse B også får førerrett for klasse A1. En forutsetning skal være minst 2 års førerrett klasse B, samt gjennomføring av kurs med teori og praktisk trening ved en trafikkskole.

Forslaget fikk bare Frps egne 15 stemmer og falt.

Arbeiderpartiets forslag, fremmet av Kirsti Leirtrø, lød slik:

Stortinget ber regjeringen utrede om det bør bli enklere å få førerkort for lett motorsykkel når en har førerkort for bil. I en slik utredning må spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, klimagassutslipp og andre vesentlige forhold vurderes nærmere.

Forslaget, som fikk støtte fra Frp og MDG, fikk 40 stemmer og falt.

Komiteens innstilling lød som følger:

Dokument 8:121 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om rett til å kjøre lett motorsykkel dersom man har førerkort for bil – vedtas ikke.

Fremskrittspartiets gruppe på 15 representanter samt representant Magne Rommetveit fra Ap stemte imot. Forslaget fikk for øvrig 70 stemmer og sto.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Tyskland: Ny automatregel fra 1. april

Fra 1. april 2021 vil det i Tyskland bli mulig å oppnå førerett for manuelt giret personbil uten å avlegge førerprøve med manuelt gir.

Førerprøve avlagt på bil med automatgir gir i Tyskland, – som i Norge, – førerett i klasse B med kode 78, som betyr at føreretten er begrenset til automatgiret kjøretøy. Fra og med 1. april 2021 vil det være mulig å utvide føreretten til førerett på personbil med manuell giring ved å gjennomføre et obligatorisk kurs.

Dette er en endring som innebærer at kandidaten kan avlegge førerprøve på automatgiret kjøretøy, og under visse forutsetninger oppnå førerett på manuelt giret kjøretøy uten å avlegge praktisk prøve på manuelt giret kjøretøy.

For å oppnå førerett på manuelt giret personbil må kandidaten gjennomføre et obligatorisk kurs på minst 10 undervisningstimer. I tillegg må kandidaten dokumentere grunnleggende kjøreferdigheter på manuelt giret kjøretøy ved å gjennomføre en test på minst 15 minutter ved trafikkskolen.  

Dette obligatoriske kurset med påfølgende test på trafikkskole kan gjennomføres etter å ha gjennomført grunnleggende opplæring på automatgir, men før førerprøven. Kandidaten vil da oppnå førerett for manuelt gir selv om førerprøven gjennomføres på bil med automatgir.

Alternativt kan kandidaten utvide førerett fra automatgiret til manuelt giret kjøretøy etter å ha avlagt førerprøve på automatgiret kjøretøy, men fortsatt uten å avlegge ny førerprøve med manuelt giret kjøretøy. Kandidaten må da gjennomføre det samme obligatoriske kurset på minst 10 undervisningstimer med påfølgende test på 15 minutter på trafikkskole for å dokumentere nødvendige ferdigheter. Tysk førerkortmyndighet vil da på grunnlag av dokumentasjon fra trafikkskolen utstede nytt førerkort med førerett klasse B med kode 197, – altså førerett for personbil med manuelt gir.

Trafikkforum har advart mot å erstatte førerprøven for manuelt giret bil med et forhåndsdefinert kurs.

Noen kandidater vil lett kunne bestå en førerprøve uten å gjennomføre det forhåndsbestemte timetallet, mens andre kandidater vil ha behov for betydelig mer opplæring.

Den norske føreropplæringsmodellen er basert på at den den opplæringen som er lett å kontrollere ved en førerprøve skal tilpasses den enkelte kandidaten individuelt, mens det som er vanskelig å kontrollere skal ha et obligatorisk timetall.

Om kandidaten har nødvendig kompetanse og ferdighet til å kjøre bil med manuelt gir er lett å kontrollere ved førerprøve. Dagens ordning er derfor er god ordning som både sikrer valgfrihet, som er individuelt tilpasset og som ivaretar samfunnets behov for trafikksikkerhet.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Midlertidig forskrift klar

Store deler av landet er nå underlagt restriksjoner som innebærer at det er vanskelig å gjennomføre fysiske kurs eller arrangement der flere er samlet.

Trafikkforum har derfor bedt Statens vegvesen om å innføre midlertidig forskrift på samme måte som i fjor, som tillater digital undervisning på obligatoriske grunnkurs. Vi har også bedt om at 4.1.1 og 4.1.4 kan gjennomføres digitalt, for å sikre at dette ikke blir en uønsket og unødig barriere i å fullføre føreropplæringen ved ytterligere utvidede smitteverntiltak.

Statens vegvesen har nå utarbeidet en midlertidig forskrift som åpner for digital undervisning ved trafikkskolene. Dette innebærer at det blir tillatt med digital undervisning med inntil 8 elever i obligatoriske deler som trafikalt grunnkurs del 1 – 4, grunnkurs moped, grunnkurs MC, grunnkurs klasse S og grunnkurs for tunge kjøretøy 1.2. – 1.6. Det blir utsatt krav til gjennomføring av 1.5 og 1.6 til 31. oktober 2021, og det blir mulighet for å gjennomføre 4.1.1 og 4.1.4 digitalt når det er nødvendig pga smittevernhensyn. Grunnkurs tunge kjøretøy del 1.1 kan gjennomføres med 1 elev.

Den midlertidige forskriften som trer i kraft i dag innebærer også unntak for gjennomføring av sikkerhetskurs på bane.

Når det er nødvendig på grunn av det som er fastsatt om antall personer og avstander i gjeldende smittevernregler, kan innledning og avslutning av sikkerhetskurs på bane gjennomføres med færre lærere til stede. Dersom smittevernreglene ikke tillater undervisning i klasserom, kan innledning og avslutning av sikkerhetskurs på bane gjennomføres i kjøretøyet på området til øvingsbanen.

Vi håper og tror at dette kan bidra til at de øvingsbanene som nå er stengt kan åpne igjen. Øving på sikring av passasjerer og gods i sikkerhetshall må imidlertid gjennomføres som rullerende 1-1-undervisning, så vi regner med at noe nedsatt kapasitet pga smittevernhensyn må påregnes.

Vi vil berømme egne fagmyndigheter for at de tar ansvar for å gjøre hverdagen vår levelig og gjennomførbar når helsemyndighetene på nasjonalt og lokalt nivå legger hindringer i veien.

Den midlertidige forskriften er nå publisert på lovdata.no, og trer i kraft fra i dag, 23.03.2021.

 

 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Hodet over vannet

Store deler av landet er nå underlagt restriksjoner som innebærer at det er vanskelig å gjennomføre fysiske kurs eller arrangement der flere er samlet. Det som kanskje oppleves som det største problemet, er mangelen på klare og tydelige regler og retningslinjer, og ikke minst mangelen på konsistente og konsekvente meldinger fra ulike myndigheter.

Nå må vi uansett forholde oss til både nasjonale og lokale myndigheter, men det hadde utvilsomt vært mye lettere å forholde seg til alle regler, påbud og anbefalinger om det var de noenlunde samme reglene som gjaldt i hele landet, og ikke minst ville det vært lettere å forholde seg til myndighetenes intensjoner om de hadde klart å formulere et tydelig og entydig regelverk.

Nå er det selvsagt ikke uvilje mot å følge pålegg og anbefalinger som er bakgrunnen for frustrasjonen, men rett og slett den unødige usikkerheten og uroen som oppstår når et mangelfullt og utydelig regelverk må tolkes av hver enkelt, og den enkelte nødvendigvis tolker ulikt.

Erfaringene med helsemyndighetene tilsier imidlertid at de i liten grad tar hensyn til det som er trafikkskolenes hverdag når de utformer regler og anbefalinger. Det er derfor mer hensiktsmessig å prøve å tilpasse undervisningen ved trafikkskolene til lokale, regionale og nasjonale pålegg og anbefalinger, slik at trafikkskolene i så stor grad som mulig kan være i virksomhet, enn å be om klarere retningslinjer fra helsemyndighetenes side. Når retningslinjer og anbefalinger utfordrer bestemmelsene og intensjonen i trafikkopplæringsforskriften er det imidlertid behov for å avklare det forholdet med våre fagmyndigheter, og det er da naturlig for oss å gå i dialog med våre egne fagmyndigheter for å få til gode løsninger, og slik at bransjen kan holde hodet over vannet gjennom tredje smittebølge.

Trafikkforum har bedt Statens vegvesen om å innføre midlertidig forskrift på samme måte som i fjor, som tillater digital undervisning på obligatoriske grunnkurs. Vi har også bedt om at 4.1.1 og 4.1.4 kan gjennomføres digitalt, for å sikre at dette ikke blir en uønsket og unødig barriere i å fullføre føreropplæringen ved ytterligere utvidede smitteverntiltak.

Vi mener også at det bør gjøres unntak i trafikkopplæringsforskriften §§ 11-6 og 11-7, som forutsetter at det er flere elever til stede under innledning og oppsummering i klasserom og gjennomføring i sikkerhetshall på sikkerhetskurs på bane. Med unntak fra dette er det mulig å åpne de stengte øvingsbanene og gjennomføre sikkerhetskurs på bane med 1-1-undervisning.

Trafikkforum har dessuten spilt inn ønske om kvoteordning for bestilling av førerprøver som et midlertidig tiltak for å sikre jevn fordeling av tilgjengelige førerprøver.

Det har vært møter med Statens vegvesen både i forrige uke og i denne uke, og vi har tro på en løsning i nær fremtid som gjør det mulig å holde trafikkskolene i aktivitet også i de områdene som har de største restriksjonene.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Tilgang til førerprøver

Et av de uønskede utslagene av covid-19-pandemien er begrenset tilgang til førerprøver.
Statens vegvesen har hatt kapasitetsproblemer også uavhengig av pandemien, men utfordringene har ihvertfall ikke blitt mindre, selv om Statens vegvesen har meldt om tiltak for å bedre kapasiteten på sikt.

Et stort flertall av våre medlemsskoler fastholder at skolene bør bestille førerprøve selv, og mange mener at dette bør fortsette også etter pandemien.

Det er imidlertid et økende trykk av skoler som har utfordringer med å få nok prøver, og det er veldig mange som ønsker seg en eller annen kvoteordning.

Trafikkforum var i forrige uke i møte med Statens vegvesen for å ta opp problematikken rundt dette.

Statens vegvesen melder at det er vanskelig å innføre en kvoteordning, fordi kapasiteten er ulik i ulike deler av landet. Det er imidlertid gjort betydelige forbedringer i serversystemet, slik at antall feilmeldinger ved bestilling er gått ned fra over 10 % i mai/juni i fjor til 0,2 % i januar/februar 2021.

Det arbeides videre for å få på plass en hold-funksjon som gjør at man kan holde på en førerprøve når man har klikket på et tidspunkt, slik at man ikke risikerer samtidighetskonflikt og dermed mister timen underveis i prosessen.

Videre meldes det at rekrutteringen er i god gang, og at kapasiteten dermed vil bli kraftig forbedret i 2022, uavhengig av covid-19.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

16 år og førerkort for bil?

Skal 16-åringer på bygda få førerett for bil?

Det regjeringsoppnevnte demografiutvalget foreslår dette som et av flere tiltak for å opprettholde bosettingen i distriktene. Vi har en aldrende befolkning, nordmenn lever lenger, men får færre barn, og ungdom har en tendens til å trekke inn til de større byene når de etablerer seg. Alt dette fører til avfolking av distriktene, og dette er altså et problem som har fått regjeringen til å sette ned et utvalg. Ett av de tiltakene dette utvalget altså har foreslått er

Forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile.

For oss som har trafikksikkerhet som rettesnor i det daglige er den første innskytelsen gjerne bare nei.

Den andre innskytelsen er at dette tiltaket medfører betydelig økt risiko for de ungdommene som helst skal leve og bo i distriktene i mange år fremover. (Og dermed er dette en dårlig ide.)

Den tredje innskytelsen er at det er litt fristende å spørre utvalget hvorfor dette tiltaket eventuelt bare skal gjelde i distriktene, for det er jo der de mest alvorlige ungdomsulykkene skjer.

Så tenker vi at dette utspillet må vi møte med faglig argumentasjon. Og da er det viktig at utspillet ikke bare blir diskutert som et tiltak for å få ungdom til å bli boende i distriktene, men hvilken betydning et slik tiltak vil ha for trafikksikkerheten. (Vi har lyst til å bare si nei, men vi vil likevel ha en faglig tilnærming til spørsmålet, og vi vil vurdere problemstillingen objektivt ut fra foreliggende forskning.)

Erfaringsparadokset

Väg- og transportforskningsinstitutet utarbeidet i 2002 en rapport på oppdrag fra det svenske Vägverket, der hovedfokus var å avdekke fordeler og ulemper ved privat øvelseskjøring (Gregersen og Nyberg, 2002).

Manglende erfaring har vist seg å være en av de viktigste faktorene bak unge, ferske bilføreres ulykkesutsatthet, skriver forfatterne av rapporten. Å løse dette problemet beskrives av forfatterne som et nærmest uløselig problem, siden den nødvendige erfaringen som må bygges opp for å bli en trygg bilfører må bygges opp i den perioden de unge førerne er mest utsatt for risiko; dvs når de er unge og uerfarne.

I Norge har vi møtt dette problemet ved å senke minstealderen for øvelseskjøring med bil til 16 år, samtidig som vi har innført en trinnvis opplæringsmodell som skal legge til rette for at elevene kan øve mye på det de har lært på trafikkskolen før de avlegger førerprøve som 18-åringer. Men demografiutvalget vil altså at vi skal slippe 16-åringene ut på veien alene, i alle fall i distriktene.

Tenker nå demografiutvalget å senke minstealderen for øvelseskjøring til 14 år? For hvis ikke så mister vi jo faktisk det tiltaket som vi har iverksatt for å redusere ungdomsulykkene. Og det tiltaket har åpenbart virket, ungdomsulykkene er påviselig redusert i betydelig grad siden dette tiltaket ble innført. 

Nils Petter Gregersen og Anders Nyberg i Väg- og transportforskningsinstitutet omtaler det som okontroversiellt at man trenger erfaring for å bli en trygg bilfører. Det er derimot vanskelig å påvise om årsaken til at risikoen blir gradvis mindre etterhvert som bilførerne blir eldre skyldes mer erfaring, eller om det er et resultat av at bilførerne blir eldre i seg selv. Risikoen kan altså ha noe med alder og modenhet å gjøre også. Ukontroversielt, ja. Men utspillet fra demografiutvalget oppleves som kontroversielt.

Nå har ikke demografiutvalget foreslått å senke minstealderen for øvelseskjøring til 14 år, men det er en naturlig konsekvens av forslaget, om vi ikke bare skal slå det viktigste tiltaket vi har iverksatt for å forebygge ungdomsulykker ut med badevannet. Resultatet vil ikke bare bli yngre bilførere alene på veien, resultatet vil bli yngre bilførere med betydelig mindre erfaring bak seg, og betydelig kortere tid bak seg til læring og refleksjon.

Men hva hvis konsekvensen virkelig blir å senke aldersgrensen for øvelseskjøring? Kan vi løse utfordringen slik?

Rapporten fra Väg- og transportforskningsinstitutet viser at selv under øvelseskjøring med ledsager er det en økning i risiko når føreren er ung, og det er dessuten vanskelig å identifisere om hovedårsaken til økt risiko er manglende erfaring eller manglende modenhet. (Mest sannsynlig er det nok begge deler.)

En mulig løsning på erfaringsparadokset er ifølge Gregersen og Nyberg å innføre et trinnvist førerkortsystem, der man gradvis utvider føreretten etterhvert som føreren blir eldre, mer moden og får mer erfaring. Men den ekstremt høye risikoen som er forbundet med unge bilførere med lite erfaring og lav modenhet har ført til at vi både i Norge og i Sverige i stedet har valgt å senke minstealderen for øvelseskjøring, og oppfordrer til å øvelseskjøre mye etter innlæring på trafikkskole men før førerprøven.

En utfordring med den norske føreropplæringsmodellen har riktignok vært å få ungdommene til å øvelseskjøre nok. Transportøkonomisk institutt peker i en undersøkelse (Sagberg, 2002) på at risikoen faktisk øker med moderat øvelseskjøring, men at risikoen avtar igjen når mengden øvelseskjøring når et visst nivå. Dette kan være fordi selvsikkerheten øker med økt erfaring, mens det skal mye erfaring til før selvinnsikten øker tilsvarende og/eller oppnådd kompetanse i større grad er i samsvar med oppnådd selvinnsikt.

Kan lavere aldersgrense tilføre mer erfaring?

«Ingenting är vunnet om man lyckas sänka antalet olyckor  efter  man  fått  körkort,  men  samtidigt  ökar  olyckorna  under  övningskörning i motsvarande grad.»

Gregersen og Nyberg skriver at det er en forutsetning at et tiltak munner ut i lavere risiko og færre ulykker. Dersom tiltaket i seg selv fører til økt risiko er ingenting vunnet. Dette innebærer at en endring må føre til netto risikoreduksjon, og det innebærer etter vårt syn at det er en del vesentlige begrensninger i føreretten som må til for i det hele tatt å kunne vurdere lavere minstealder for førerett. I tillegg er det en forutsetning at den norske føreropplæringsmodellen, som påviselig virker etter intensjonene, videreføres. Skal den norske føreropplæringsmodellen videreføres innebærer det at opplæringen tar noe tid, og at det er rom for mye privat øvelseskjøring. Sammenholdt med at alder og modenhet også er av betydning tilsier det at minstealderen for øvelseskjøring ikke bør senkes ytterligere, og om man da skal få tid til læring, refleksjon og øving før førerprøve er det ikke mulig å senke aldersgrensen for førerkort klasse B til 16 år, men med tilstrekkelige begrensninger i føreretten kan det kanskje vurderes å innføre midlertidig førerett fra 17 år.

De mest alvorlige ungdomsulykkene har noen felles kjennetegn. Ulykkene skjer på natt, på helg, og med jevnaldrende i bilen. Disse faktorene må elimineres. Midlertidig førerett fra 17 år må derfor begrenses til å gjelde på dagtid, på hverdager og uten passasjerer under 25. Det er derimot ingen grunn til at den midlertidige føreretten skal begrenses til distriktene, det er der risikoen er størst.

Referanser:

Gregersen, Nils Petter og Nyberg, Anders. (2002). Privat övningskörning. Väg- og transportforskningsinstitutet. Hentet fra: http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:675219/FULLTEXT01.pdf

Sagberg, Fridulv. (2002). Mengdetrening, kjøreerfaring og ulykkesrisiko. Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=8501

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

UP nedleggingstruet

På bakgrunn av politimeldingen som regjeringen la frem i juni ble det i forrige uke gjennomført høring på Stortinget. En av de mest kontroversielle og upopulære forslagene i politimeldingen innebærer i praksis nedleggelse av utrykningspolitiet, og dette forslaget høstet sterk kritikk fra flere aktører.

Regjeringen skriver i Politimeldingen at de ønsker at Politidirektoratet og Statens Vegvesen skal «gjøre en utredning av Utrykningspolitiets (UP) oppgaver og ressurser», og det er altså denne formuleringen som oppfattes som en mulig nedleggelse. Både Personskadeforbundet Ltn, Ma- Rusfri Trafikk og Trygg Trafikk frykter at regjeringens forslag i prakis innebærer en nedleggelse av Utrykningspolitiet.

Både Politiets Fellesforbund og Personskadeforbundet Ltn viste til at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, og at mye av dette skyldes UPs arbeid:

Sigve Bolstad, i Politiets Fellesforbund fremholdt at Norge har den beste trafikksikkerheten i verden, blant annet på grunn av UPs arbeid. Derfor er vi opptatt av at det blir ivaretatt i det viktige arbeidet med stortingsmeldingen, sa Bolstad.

Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet Ltn Per Oretorp viste til at det å forebygge ulykker og skader er noe av det mest kostnadseffektive vi kan gjøre:
– Nullvisjonen helt sentralt i trafikksikkerhetsarbeidet, og det fokuseres på tiltak knyttet til veimiljø, kjøretøy og fører. Utrykningspolitiet spiller en svært viktig rolle innenfor alle disse områdene. Oretorp sa videre at det i lang tid har vist seg at intensiv og målrettet kontrollinnsats av UP er et viktig og effektivt virkemiddel for å få fjernet farlige førere og kjøretøy fra trafikken. UPs rolle og tilstedeværelse i trafikken har også en fartsreduserende effekt, og dermed også en ulykkesreduserende effekt, ifølge Oretorp,  som altså tolker  politimeldingen som en klar føring om at man ønsker å legge ned UP, og overføre oppgavene og ressursene til politidistriktene.
– Ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv mener vi det er en dårlig ide. Vi mener også at det er i strid med nullvisjonen.

Direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk var også tydelig om Trygg Trafikks ståsted:

– Trygg Trafikk mener dette forslaget er både uklokt og meningsløst. Vi ser ingen grunn til at det skal brukes tid og ressurser på en slik vurdering, der svaret er gitt på forhånd. Vi skulle gjerne sett at utredningen ble skrinlagt. Hvis det ikke er mulig håper vi komiteen vil bidra til at prosessen blir bred, grundig og transparent, og at nullvisjonen settes høyt, sier han.

Trygg Trafikk er også helt uenige i at større politidistrikt er bedre rustet til å overta trafikksikkerhetsoppgavene, siden dette ikke vil bli prioritert blant alle oppgavene som finnes i et politidistrikt:

– Hvis man står i en krevende prioriteringsskvis vil trafikkontroll langs veien komme langt ned på listen, sa Johansen, og la til at Norge trenger politi på veiene.

Anne Beate Budalen, rådgiver for trafikksikkerhet i Ma – Rusfri Trafikk, pekte på rapporter fra Sverige, hvor det fremkommer at det nesten ikke blir gjennomført trafikkontroller på sommeren etter en tilsvarende omorganisering:

– Det viser seg at nå gjennomføres de fleste trafikkontroller kun noen få kilometer fra politistasjonen. Man kjører maks ti-femten minutter og hoveddelen av ruskontrollene blir ikke utført på steder og tidspunkter der risikoen for ruskjøring er høyest. Det betyr at de ikke gjennomfører kontroller i helgene, selv om alle vet at det er da det meste av ruskjøring skjer, sa Budalen.

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen, generalsekretær i Ma- Rusfri Trafikk, støttet dette:

– Det er sannsynlig at dersom UP legges til distriktene vil trafikkontrollinnsatsen minst halveres. Opprettholdelsen eller helst styrking av politiets trafikksikkerhetsarbeid er helt essensielt for å nå nullvisjonen.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Lenger unna normalsituasjon

Trafikkforum og ATL var i går i møte med Statens vegvesen, og fikk der informasjon om hvordan Statens vegvesen innretter seg for å møte utviklingen med økt smitterisiko enkelte steder. Etter en sommer med færre restriksjoner i samfunnet er det som kjent økt smitterisiko enkelte steder, og det er en mulighet for økt smitterisiko også andre steder. Siden det er ulik smitterisiko i ulike deler av landet er det imidlertid behov for å innføre et differensiert system for å ivareta tiltak i som er i samsvar med smitterisikoen ved førerprøve på ulike førerkortklasser på ulike steder.

I første omgang fører dette til at det blir lokale tilpasninger på praktisk førerprøve klasse B og T ved Mysen og Kongsberg.

Det kan bli lokale tilpasninger andre steder i landet, i takt med utvikling av smitte og risiko.

Det blir tatt i bruk en fargekode for å kategorisere ulike risikonivå, med fargene rødt, gult og oransje. Gul farge er i prinsippet dagens situasjon i mesteparten av landet, grønn farge er normalsituasjon, slik det var før 12. mars 2020, og oransje farge innebærer at sensor og kandidat skal bruke munnbind ved førerprøve, førerprøve forbeholdes kandidater med lokal tilknytning og ambulering av sensorer begrenses.  

Informasjon om dette skal være sendt ut til trafikkskolene fra Statens vegvesen. Informasjonen kan også lastes ned her:

Unngå uønskede tiltak

Både bransjeorganisasjonene og Statens vegvesen anbefaler at alle er nøye med å følge både påbud og anbefalinger for å unngå innføring av større restriksjoner enn nødvendig og i verste fall full nedstengning. Blant annet anbefales det å være nøye med renhold av kjøretøy, – det er registrert at enkelte skoler har vært dårligere på det i sommer, – og det anbefales at man fortsetter å følge anbefalingen om å melde opp elever til førerprøve der de har tilhørighet.

Ordningen med at det er trafikkskolene som bestiller førerprøve blir videreført, kandidatene får fortsatt ikke anledning til å bestille førerprøve selv.

Trafikant i mørke

Flere trafikkskoler har spurt om det kan være aktuelt med lettelser frem mot mørkesesongen. Slik situasjonen er nå, med økt smitterisiko flere steder i landet, er ikke det noen aktuell problemstilling.

I praksis betyr det at begrensningen på to elever i hver bil vil gjelde, også på eventuell transportetappe. Det betyr at det er lurt å planlegge hvordan Trafikant i mørke skal gjennomføres denne sesongen, og i hvilken grad det har betydning for kostnader og prissetting.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

– De fleste tjenestestedene opprettholdes

Den omfattende omorganiseringen som i lengre tid har pågått i Statens vegvesen er nå i sluttfasen, og regjeringen har i en pressemelding redegjort for hvilke tjenestesteder som blir lagt ned og hvilke tjenestesteder som blir opprettholdt.

– Det avjørende har vært å sikre gode tjenester i hele landet, og særlig for tjenester som krever oppmøte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

– Konklusjonen er at dei fleste av tenestestadene som var foreslått nedlagt likevel held fram, men at det vil skje nokre endringar i tenestetilbodet, seier samferdselsministeren i regjeringens pressemelding.

Statens vegvesen har i to runder gitt sine innspill til regjeringen, og for Trafikkforum er det gledelig å se at resultatet av omorganiseringen ble langt mindre dramatisk enn det lå an til i det første utkastet i den uavhengige cap gemini-rapporten, hvor halvparten av trafikkstasjonene risikerte nedleggelse.

Trafikkforums tidligere sagt at mangelfulle styringslinjer kunne være en årsak til lang ventetid ved enkelte trafikkstasjoner:

– Vegdirektoratet har en fornuftig tilnærming til problemet, og de kravene som er satt derfra til regionene er fornuftige. Men dette er ikke alltid like godt fulgt opp i regionene, og mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til dette, het det i Trafikkforums omtale sommeren 2018.

Både i omtale av saken og i våre innspill til myndighetene har vi hevdet at

tilgangen til førerprøvesteder er av avgjørende betydning, og bedt om at alle eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I januar 2019 omtalte vi saken på denne måten:

– En omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome styringsinnretningen på regionnivå har vår fulle støtte. Vi forutsetter imidlertid at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser. (…)

I tråd med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med praktisk prøve faller bort.

Trafikkforum er godt fornøyd med at regjeringen har lyttet til innspill og forslag fra mange ulike aktører, og ser frem til at omorganiseringen kan føre til bedre og mer forutsigbare tjenester på de tjenestestedene som opprettholdes.

Lenke til regjeringens pressemelding

Oversikt over steder tjenestetilbud for de enkelte tjenestene legges ned med nærmeste tjenestested i parentes

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

«Smittevernkrav tilsvarende frisører og hudpleie»

Mange har lurt på hva det innebærer at trafikkskolene skal følge smittevernkrav «tilsvarende frisører og hudpleie», som det heter i gårsdagens pressemelding fra regjeringen.

Svaret på dette finnes i den oppdaterte covid-19-forskriften. Mange vil nok ved gjennomgang av denne lure på hvorfor trafikkskoler nå åpenbart ikke er definert som «andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner» iht covid-19-forskriften § 12 e), etter at det var begrepet «andre utdanningsinstitusjoner» som ble brukt som begrunnelse for den brå nedstengningen av bransjen formidlet via epost til organisasjonene kl 8 på morgenen 13. mars.

I oppdateringen 30. april ble § 12 e) oppdatert til ordlyden «andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner», og det ble straks mer naturlig å konkludere med at trafikkskolene hører til under dette punktet, siden «opplæringsinstitusjoner» er i samsvar med betegnelsen som blir brukt om trafikkskoler i trafikkopplæringsforskriften.

I den oppdaterte covid-19-forskriften 7. mai er det imidlertid under § 15 trafikkskolene er nevnt. § 15 gjelder «Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift for virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingstjenester mv», og trafikkskoler omtales i § 15a: Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift ved kjøreskoler mv.

Dette innebærer at de smittevernfaglige tiltakene som trafikkskolene må forholde seg til er de tiltakene som er opplistet i § 15.

Disse tiltakene er i all hovedsak ivaretatt gjennom den veilederen eller «bransjestandarden» som er utarbeidet av Trafikkforum, ATL og NAF i fellesskap. Det kan imidlertid være grunn til å merke seg forskriften § 15 c), som er formulert litt annerledes i veilederen. Her heter det i § 15 c) at «[E]ngangs papirhåndklær ved håndvask skal være tilgjengelig for både ansatte og kunder».

Dette punktet skal være ivaretatt i veilederen også, men det er i veilederen bare sagt at «engangs papirhåndklær skal være tilgjengelig (…)», uten å presisere at det skal være tilgjengelig for «ansatte og kunder».

Veilederen er utformet med tanke på å bli oppdatert ved behov, og dette blir vurdert fortløpende.

Veilederen har for øvrig blitt tilpasset etter tilbakemelding fra Folkehelseinstituttet, og skal derfor være egnet til å ivareta intensjonen i forskriften.

Lenke til forskriften

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Dette kan du gjøre fra mandag

På regjeringens pressekonferanse i dag ble det bekreftet at trafikkskolene kan gjenoppta virksomheten fra 11. mai. Det er fortsatt nødvendig å følge smittevernråd og -tiltak som er gitt for øvrig.

I en pressemelding blir det videre presisert at det ikke lenger legges begrensninger på antall elever på teoriundervisning.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-kjoreopplaring-og-forerprover-for-personbil-igjen-tillatt/id2701525/

 

Trafikkskolene kan dermed gjenoppta praktisk undervisning i alle klasser, men må fortsatt forholde seg til enkelte begrensninger.

Det blir også anledning til å gjennomføre teoriundervisning uten begrensning i antall elever, men fortsatt er det behov for å ivareta avstand mellom personer som samles innendørs, i tillegg til andre tiltak som håndvask og renhold.

Trafikkforum, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og NAF har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en veileder om smittevern for føreropplæringen som ivaretar bestemmelsene i forskriften innenfor gjeldende rammebetingelser for føreropplæringen. Det er forskriften som regulerer hva som er tillatt, men veilederen vil være et godt verktøy for å kunne oppfylle bestemmelsene som er gitt i forskrift.

De aktuelle bestemmelsene som regulerer dette er Forskrift om smitteverntiltak m.v. ved koronautbruddet («covid-19-forskriften») , Smittevernloven, Helseberedskapsloven, Helsepersonelloven, Trafikkopplæringsforskriften, Yrkessjåførforskriften, Utrykningsforskriften og Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring samt Vegtrafikkloven.

Det er dette som har ligget til grunn for det arbeidet som organisasjonene har utført gjennom å utarbeide en veileder eller «bransjestandard». 

Områder hvor det er vanskelig å overholde bestemmelser i trafikkopplæringsforskriften som følge av de nødvendige tiltakene er som allerede kjent ivaretatt gjennom Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring.

Dette innebærer blant annet at det ikke vil være krav til at alle lærere skal være til stede ved undervisning i gruppe på øvingsbane dersom dette ikke er mulig å gjennomføre på bakgrunn av covid-19-forskriften med tilhørende veileder.

De viktigste punktene å forholde seg til etterhvert som trafikkskolene nå starter opp igjen er som følger:

  1. Syke personer skal ikke være på trafikkskolen
  2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
  3. Redusert kontakthyppighet mellom personer. (Unngå direkte kontakt, opprettholde avstand og/eller begrense antall personer i gruppe)

Detaljene finnes i veilederen, dessuten er det utarbeidet en smittevernplakat til oppslag i lokaler og til digital distribusjon.

Se også aktuelle forskrifter og veiledere på Statens vegvesens nettside:

https://www.vegvesen.no/forerkort/ta-forerkort/trafikkopplaeringsbransjen/forskrifter+og+lareplaner

Også NAF er i gang fra mandag.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Åpning for trafikkskolene

Oppdatert:

På regjeringens pressekonferanse i dag ble det bekreftet at trafikkskolene kan gjenoppta en-til-en-opplæring fra 11. mai. Det er fortsatt nødvendig å følge smittevernråd og -tiltak som er gitt for øvrig.

I en pressemelding blir det videre presisert at det ikke lenger legges begrensninger på antall elever på teoriundervisning.


​https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-kjoreopplaring-og-forerprover-for-personbil-igjen-tillatt/id2701525/

En forskriftsendring åpner for unntak fra 1-metersregelen for praktisk trafikkopplæring 1 – 1. Trafikkskolene kan dermed gjenoppta praktisk undervisning i alle klasser, men må fortsatt forholde seg til enkelte begrensninger. Dette blir trolig klart på regjeringens pressekonferanse i dag, men nyheten er allerede publisert av flere medier, blant annet TV2.

Trafikkforum, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og NAF har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en veileder om smittevern for føreropplæringen som ivaretar bestemmelsene i forskriften innenfor gjeldende rammebetingelser for føreropplæringen. Det er forskriften som regulerer hva som er tillatt, men veilederen vil være et godt verktøy for å kunne oppfylle bestemmelsene som er gitt i forskrift.

De aktuelle bestemmelsene som regulerer dette er Forskrift om smitteverntiltak m.v. ved koronautbruddet («covid-19-forskriften») , Smittevernloven, Helseberedskapsloven, Helsepersonelloven, Trafikkopplæringsforskriften, Yrkessjåførforskriften, Utrykningsforskriften og Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring samt Vegtrafikkloven.

Det er dette som har ligget til grunn for det arbeidet som organisasjonene har utført gjennom å utarbeide en veileder eller «bransjestandard». 

Områder hvor det er vanskelig å overholde bestemmelser i trafikkopplæringsforskriften som følge av de nødvendige tiltakene er som allerede kjent ivaretatt gjennom Forskrift om midlertidig unntak for gjennomføring av trafikkopplæring og øvingskjøring.

Dette innebærer blant annet at det ikke vil være krav til at alle lærere skal være til stede ved undervisning i gruppe på øvingsbane dersom dette ikke er mulig å gjennomføre på bakgrunn av covid-19-forskriften med tilhørende veileder.

De viktigste punktene å forholde seg til etterhvert som trafikkskolene nå starter opp igjen er som følger:

  1. Syke personer skal ikke være på trafikkskolen
  2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
  3. Redusert kontakthyppighet mellom personer. (Unngå direkte kontakt, opprettholde avstand og/eller begrense antall personer i gruppe)

Detaljene finnes i veilederen, dessuten er det utarbeidet en smittevernplakat til oppslag i lokaler og til digital distribusjon.

Se også aktuelle forskrifter og veiledere på Statens vegvesens nettside:

https://www.vegvesen.no/forerkort/ta-forerkort/trafikkopplaeringsbransjen/forskrifter+og+lareplaner

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

En-til-en-opplæring med en meters avstand kan gjenopptas

Covid-19-forskriften § 12 e) ble 30. april endret slik at den tidligere 2-meters-regelen nå er blitt en 1-meters-regel. Bestemmelsen lyder nå slik:

«e) andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner hvor mer enn 5 personer samles i gruppe og fysisk avstand mellom personer på minst 1 meter ikke kan overholdes.»

Samferdselsdepartementet sier i en melding til organisasjonene på morgenen 4. mai at dette innebærer at også en-til-en trafikkopplæring som kan skje med en avstand på minst en meter kan gjenopptas. Dette vil være aktuelt for store deler av den praktiske tungbilopplæringen.

Det betyr også reduserte avstandskrav for den teoriopplæringen som allerede er i gang.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Ikke trygt å åpne for trafikkopplæring i bil

Helsedirektoratet uttaler i dag at det ikke er trygt å åpne for trafikkopplæring i bil, fordi det ikke er mulig å opprettholde kravet om 2 meters avstand. Det er derimot åpnet for teoriundervisning der det er mulig å opprettholde retningslinjene om avstand og antall personer i gruppe.

Retningslinjene kan finnes her.

 I tillegg det åpnet for at noe teoriundervisning kan gjennomføres nettbasert. Nærmere bestemt er det anledning til å gjennomføre deler av TGK og grunnkursene i klassene AM146, A1, A2 og A, S og tunge klasser fra 1.2 til og med 1.6 med inntil 8 personer.

Forskriften finnes her.  

Stig Anders Ohrvik i Trafikkforum sier at trafikkskolene selvsagt retter seg etter det helsemyndighetene beslutter, men er skuffet over mangelfull kommunikasjon fra helsemyndighetene. Samtidig berømmer han egen bransje for å ha vist ansvar og tålmodighet mens de har levd i uvisshet siden 12. mars.

– Mens andre bransjer har fått noenlunde klare signaler hele veien har trafikkskolene hatt problemer med å få klare beskjeder fra myndighetene om hvordan de skal forholde seg.

Da den første beskjeden om nedstengning kom 12. mars var ikke trafikkskolene nevnt. Men i en epost til organisasjonene 13. mars ble det sagt at trafikkskolene skulle betraktes som «utdanningsinstitusjoner». Selv om trafikkopplæring aldri tidligere har vært definert som utdanning, har trafikkskolene valgt å forholde seg til det som har blitt formidlet, selv om nedstengning av en hel bransje altså kun har vært forankret i en epost fra helsedirektoratet, sier Stig Anders Ohrvik, som er politisk rådgiver i trafikkskoleorganisasjonen Trafikkforum.

I en pressekonferanse 7. april var regjeringens budskap at de ønsket å åpne opp samfunnet igjen fra 27. april, og at de ulike bransjene skulle bidra med å utarbeide smitteverntiltak for sine bransjer. Trafikkskolenes organisasjoner fikk 8. april i oppdrag fra samferdselsdepartementet å utarbeide en slik veileder for trafikkskolene, og dette oppdraget var fullført tidlig denne uken.

– Da covid-19-forskriften ble oppdatert 16. april ble det presisert at «andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner hvor mer enn 5 personer samles i gruppe og fysisk avstand mellom personer på minst 2 meter ikke kan overholdes» skulle holdes stengt. På det tidspunktet stilte vi i Trafikkforum oss spørsmålet om det nå egentlig var nødvendig å vente på at arbeidet med veilederen skulle være fullført, siden forskriften i praksis åpnet for at «andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner» bare måtte holdes stengt dersom man ikke klarte å innfri kravene til å holde antallet under 5 personer i gruppe eller overholde 2 meters avstand.

-Den typiske undervisningssituasjonen i en trafikkskole er jo med én elev, så kravet om å holde antallet personer i gruppe på maks 5 er enkelt i de fleste situasjoner, sier Ohrvik.

I teoriundervisning kan det ofte bli større grupper, men da vil det være mulig å overholde kravet om 2 meters avstand.

-Vi har likevel valgt å fullføre arbeidet med veilederen, både fordi vi har ønsket å utføre og å fullføre det oppdraget vi har gjort, fordi vi har ønsket å opptre ansvarlig og fordi vi har ønsket å overlate til helsemyndighetene å ta avgjørelsene om hva som er forsvarlig, siden det er de som har kompetanse på smittevern.

Når helsemyndighetene nå sier at det ikke er trygt å åpne for trafikkopplæring i bil så forholder vi oss selvsagt til det, men vi er skuffet over at det har vært mildt sagt dårlig kommunikasjon fra helsemyndighetene til oss om hva vi til enhver tid skal forholde oss til, det har vært vanskelig å få svar når vi har henvendt oss til folkehelseinstituttet, som vi har fått beskjed om å forholde oss til, og ikke minst er det særdeles kritikkverdig at de ulike bestemmelsene vi har fått beskjed om å forholde oss til ikke er konsistent, og dessuten slik vi ser det mangler hjemmel i forskrift.   

Dette er tillatt fra mandag:

-Nettbasert undervisning med inntil 8 deltagere i deler av TGK samt i klassene AM146, A1, A2 og A, S og tunge klasser fra 1.2 til og med 1.6.

-Teoriundervisning der helsedirektoratets bestemmelser kan overholdes.

Lenke til helsedirektoratets anbefalinger:

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/smittevern-for-pasienter#avstand-mellom-personer-og-samling-i-grupper

Lenke til midlertidig forskrift:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-04-24-861

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

TABS inkludert i kompensasjonsordningen

Skattemyndigheten har gitt en ny vurdering som tillater at lisenskostnader for programvare tas med dersom det er å se som en fast uunngåelig kostnad.

Les mer om dette på Regnskap Norges hjemmeside: https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/forretningsjus/kompensasjonsordningen-for-naringslivet—lisenskostnader-programvare-inngar/

 
Dersom søknad for mars allerede er sendt og lisenskostnader som omtalt over ikke var med, kan det sendes ny søknad. Les mer om dette her: https://kompensasjonsordning.no/endre

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Kompensasjonsordningen er på plass – fra i dag er det mulig å søke støtte

Som mange nok allerede har fått med seg blir det i dag åpnet for å søke om kompensasjon for bedrifter som har vært pålagt driftsstans for å redusere smitterisikoen under pandemiens tidlige fase.

I tillegg til bedrifter som har vært pålagt driftsstans kan bedrifter som kan dokumentere redusert omsetning som følge av pandemien søke om støtte.

Virksomheter som har minst 30 prosent omsetningsfall (20 prosent for mars, 30 prosent for april og mai) som følge av virusutbruddet, får kompensasjon fra staten.

For at det skal være mulig å beregne kompensasjonen må du oppgi alle faste, uunngåelige kostnader for den eller de månedene det søkes støtte for, i tillegg til omsetning i de aktuelle månedene. I tillegg må omsetningen for januar og februar oppgis, og tilsvarende måneder for 2019. slik at det skal være mulig å sammenligne.

Følgende er å betrakte som faste, uunngåelige kostnader:

  • Leie lokale
  • Lys, varme
  • Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.
  • Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l
  • Regnskap, revisjonshonorar, rådgivning o.l
  • Elektronisk kommunikasjon, porto mv.
  • Forsikring og avgifter på transportmidler
  • Kontingenter med fradragsrett
  • Forsikringspremie
  • Netto rentekostnader

Det er likevel slik at noen av disse kostnadene ikke er faste, men variable, og da er det den faste delen det kan søkes om.

Les mer om ordningen og hvordan du søker på kompensasjonsordning.no.

Lenke til Forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Innspill til bransjestandard

​Trafikkforum kunne i går melde at ​det skal lages en bransjestandard for smittevern slik at virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten med en-til-en-kontakt kan åpnes fra 27. april. Dette ble klart i regjeringens pressekonferanse kl 16 i går tirsdag 7. april. 

Trafikkforum er allerede godt i gang med dette arbeidet, og har i den forbindelse vært i kontakt med helsedirektoratet, folkehelseinstituttet, samferdselsdepartementet og vegdirektoratet. 

Det er nå klart at Statens vegvesen Vegdirektoratet vil ha en koordinerende rolle i dette arbeidet, og et innledende møte med vegdirektoratet og bransjeorganisasjonene vil finne sted like etter påske. Samtidig er det også dialog mellom samferdsel og helse for å få klarhet i trafikkskolenes rolle i dette. Det er kjent at trafikkskolene ikke på noe tidspunkt har vært spesifikt nevnt på annen måte enn i klargjørende epostkommunikasjon mellom de ulike etatene og organisasjonene, og mangel på klare definisjoner har vært en utfordring. Vi regner med at dette blir klarere i den videre prosessen. 

Selv om vi som nevnt er godt i gang med arbeidet med å beskrive hvordan undervisningen foregår, å identifisere utfordringer og smitterisiko og å foreslå tiltak, så vil vi også gjerne ha innspill fra bransjen på dette arbeidet. 

Vi ser at mange i bransjen har gode og gjennomtenkte innspill, og vil gjerne ha med oss dette inn i det koordinerte arbeidet, slik at alle gode innspill og tanker kan bli hensynstatt og bli med videre i det viktige arbeidet med å vurdere når og hvordan oppstarten best kan foregå, og hvilke tiltak som er fornuftige og nødvendige å iverksette for å redusere smittefaren for lærere og elever. 

Innspill kan formidles på epost til stig@trafikkforum.no.

I mellomtiden ønsker vi alle sammen en riktig god påske! Ta vare på hverandre og hold avstand!

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Samfunnet åpnes gradvis, men trafikkskolene holdes stengt ennå

I en pressekonferanse kl 16.00 i dag presenterte statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie hvilke tiltak som videreføres og hvilke tiltak som gradvis åpnes. Her er rekkefølgen på lettelsene:

  • Barnehager åpner fra 20. april
  • 27. april gjenåpner 1.– 4. trinn, skolefritidsordninger og videregående skoler for elever som skal ut i lære neste år.
  • 27. april åpnes det for studenter som er på slutten av studiet og er avhengig av å være på universitet.
  • Det skal lages en bransjestandard for smittevern slik at helsefaglige virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten, som for eksempel psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer, kan holde åpent fra tidligst 20. april.
  • En tilsvarende bransjestandard skal lages for andre virksomheter med en-til-en-kontakt, som for eksempel frisører, hudpleie og massasje, slik at de kan holde åpent fra 27. april, men tidligst når bransjestandarden er klar.

Trafikkskoler må her defineres som «andre virksomheter». Slike «andre virksomheter» kan åpnes når bransjestandarden er klar, men tidligst 20. april og mer sannsynlig 27. april, så fremt bransjestandarden er klar til da.

Trafikkforum arbeider med en bransjestandard som kan legges til grunn for gode smitteforebyggende rutiner når trafikkskolene åpnes igjen.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Stortinget enig om krisepakke

Det er bred enighet på Stortinget om en kontantstøtteordning for bedrifter. Flertallet vil ikke nekte bedriftene å utbetale utbytte eller å si opp folk. Dette melder NTB.

– Det er bred enighet. Det er bra, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

– Denne kontantstøtten til bedrifter er ett av de største vedtakene Stortinget har gjort noen gang. Det som ville vært utenkelig for tre-fire uker siden, ble nå helt nødvendig, sier han.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF har forhandlet med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV om ordningen gjennom helgen og mandag.

Hovedmålet med den er å redde bedrifter som er hardt rammet i forbindelse med koronaepidemien, fra å gå konkurs.

– Vi ønsker å trygge bedriftene og sysselsettingen og sørge for at vanlige arbeidsfolk har en jobb å komme tilbake til når hverdagen igjen skal normaliseres, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Lien Aasland til NTB.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har sagt at ordningen vil kunne koste rundt 20 milliarder kroner i måneden. Totalt anslås prislappen til 50 milliarder.

I all hovedsak slutter de sju partiene opp om regjeringens kontantstøttemodell, som Stortinget behandler senere tirsdag.

I ordningen vil mesteparten av de uunngåelige utgiftene til bedriftene som opplever minst 30 prosent inntektsfall på grunn av koronautbruddet, dekkes. Husleie, regnskapsføring og forsikring er eksempler på slike utgifter. Bedrifter som er pålagt av staten å stenge, får mest.

Deler av venstresiden har tatt til orde for et forbud mot utbetaling av utbytte og å nekte bedriftene å si opp folk, men ifølge NRK har de ikke fått gjennomslag for dette i forhandlingene.

– Det har vært Sps mening hele tiden at bedriftene må følge norsk lov. Hvis de ikke har noe annet valg enn å nedbemanne, har de en plikt til å gjøre det for å redde bedriften sin, sier Vedum.

Stortinget kommer med en oppfordring til bedrifter som får støtte, om å ikke gi utbytte. Det kommer trolig også en formulering der det oppfordres til at bedriftene bør unngå oppsigelser i støtteperioden.

Ifølge Aasland har Stortinget sørget for å få inn viktige begrensninger på muligheten til å ta ut utbytte og til å si opp folk som ikke lå i forslaget fra regjeringen.

– Vi har fått et bredt flertall for viktige innstramminger, sier han.

Aasland understreker samtidig at det han beskriver som en samfunnskontrakt mellom bedriftene og det offentlige skal være etterprøvbar, åpen og underlagt kontroll. Det vil med andre ord være åpenhet omkring hvilke bedrifter som får støtte, og hvor mye de får.

Vedum trekker fram at det er blitt gjort forbedringer i ordningen når det gjelder typiske sesongbedrifter, som får en ekstra utfordring siden krisen rammer midt i deres høysesong.

Mange norske skidestinasjoner har brorparten av sine årsinntekter i mars og april, men opplever nå at markedet har falt helt bort.

Nå skal Stortinget i samarbeid med regjeringen snekre en ordning spesielt for disse bedriftene.

– Det har vært noe av det viktigste for meg å bidra til det. Krisen rammer hardt for en del bedrifter og lokalsamfunn. I Trysil er 30–40 prosent av alle ansatte permittert, sier Vedum.

I utgangspunktet har ikke Stortinget plusset på ordningen i kroner og øre, etter det NTB forstår.

Mer hjelp til olje- og gassnæringen og leverandørindustrien har også vært et tema i forhandlingene. Oljenæringen er rammet at et voldsomt oljeprisfall som følge av koronakrisen.

(©NTB)

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Oppdatering om regjeringens kompensasjonsordning

Regjeringens kompensasjonsordning for bedrifters faste kostnader

Det legges opp til en todelt modell for beregning av kompensasjon. Foretak som er pålagt å stenge ned av staten, vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned.

Dette blir beregnet slik:

Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90 prosent

Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars), vil få kompensasjon beregnet slik:

Reduksjon i omsetning x (uunngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 prosent.

• Omsetning reduksjon måles mot samme måned i 2019

• Åpne søkeportalen 17. april – første utbetaling i løpet av april

• For «sunne» bedrifter men stort omsetningstap

• Egen rapportering av omsetningsfall

Ordningen må godkjennes av ESA.

• Som uunngåelige, faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

• Øvre grensen for støtte per foretak blir 30 millioner kroner per måned og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA.

• Ordningen gjelder i utgangspunktet ikke for foretak uten ansatte, men ordningen gjelder likevel enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde

• Ordningen gjelder ikke foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling

• Ordningen gjelder for mars, april og mai

Kontroll med ordningen

• I tillegg til automatiske kontroller og kryssjekker i søknadsprosessen vil det bli utført kontroller i ettertid for å avdekke juks og svindel. Søkeren må også på et senere tidspunkt kunne dokumentere tallene og ha bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører på at de oppgitte beløpene er riktige. Detaljene om disse kontrollene er foreløpig ikke kjent.

Forbered deg til å søke ved å:

• Være à jour med bokføringen pr. mars måned inklusive at alle kostnaderer ført på riktig konto

• Ha periodisert kostnader og inntekter på riktig måned/periode (eventuelt også kostnader hvor faktura ennå ikke er mottatt)

• Sikre deg at du har en fullstendig oversikt over dine samlede «uunngåelige» faste kostnader i mars

• Ta stilling til hvilket omsetningsgrunnlag som du mener skal legges til grunn for din virksomhet ved beregning av omsetningsnedgangen – mars 2019, alternativt gjennomsnittet for januar og februar 2020

• Ha fullstendig oversikt over omsetningen virksomheten har hatt i mars måned, og beregne omsetningsnedgangen i prosent for å kunne vurdere om dere omfattes av ordningen

Følgende poster i næringsoppgaven anses som uunngåelige, faste kostnader:

• 6300 Leie lokale

• 6340 Lys, varme

• 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.

• 6400 Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l.

• 6700 Fremmed tjeneste (regnskap, revisjonshonorar, rådgivning o.l.)

• 6995 Elektronisk kommunikasjon, porto mv.

• 7040 Forsikring og avgifter på transportmidler

• 7490 Kontingenter

• 7500 Forsikringspremie

• Netto rentekostnad

Se også revisorforeningens pressemelding:

https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/kompensasjon-til-

 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Oppklarende presiseringer fra samferdselsdepartementet

Mandag ble det kjent at trafikkskolene kan gjenoppta praktisk en-til-en-opplæring i klassene AM, A og S.

Denne meldingen har imidlertid reist flere spørsmål om utfordringer knyttet til opplæringen.

Organisasjonene har i dag mottatt en klargjøring fra samferdselsdepartementet som presiserer hvordan muligheten for å gjenoppta praktisk en-til-en-opplæring i de aktuelle klassene skal forstås.

 

Samferdselsdepartementet skriver at Helsedirektoratets presisering av vedtaket i epost 17. mars skal forstås slik at det som primært ikke er omfattet av vedtaket om stenging, er praktisk kjøreopplæring i nevnte kjøretøykategorier.

Dette betyr at det kun vil være aktuelt med opplæring for elever som er på et slik stadium i opplæringen at de kan gjennomføre slik opplæring, eksempelvis elever som allerede har gjennomført trafikalt grunnkurs og grunnkurs i den aktuelle klassen. Slike kurs og annen ren teoriopplæring i klasserom anses omfattet av Helsedirektoratets vedtak om stengning.

–       Det vil kun være mulig å gjennomføre opplæringen hvis den kan gjennomføres forsvarlig innenfor de smittevernforutsetninger som fremgår.

–       Trafikkskolene står fritt til selv å avgjøre om de vil tilby opplæring som ikke er ansett omfattet av Helsedirektoratets vedtak om stengning.

–       Nødvendige innledninger og oppsummeringer knyttet til den praktiske opplæringen, kan også gjennomføres når dette skjer utendørs og med tilstrekkelig avstand mellom de involverte. Det samme gjelder planlegging, refleksjonspauser og oppsummering som skjer som del av sikkerhetskursene.  

–       Praktisk kjøreopplæring kan skje med inntil tre elever der dette ellers er tillatt. Det må særlig sikres tilstrekkelig avstand mellom de involverte.

–       Der det benyttes kjøregårder eller lignende må det sikres at alminnelige smitteverntiltak om maks fem personer sammen ivaretas, eksempelvis gjennom samordning der flere trafikkskoler benytter samme område.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Kontantstøtte trolig på plass

Partiene har blitt enige om å sikre kontantstøtte til bedrifter som har hatt svikt i omsetningen pga smitteforebyggende tiltak. Det skriver VG.

Kompensasjonsordningen for små og mellomstore bedrifter skal legges frem for Stortinget 3. april. Hittil er anslaget 20 milliarder kroner i måneden til bedriftene, og ordningen er tenkt å vare ut mai.

Ifølge VGs kilder gjelder dette også kontantstøtten til dem som har fått stort inntektsfall som følge av statens tiltak for å stanse coronavirus-spredningen – altså de som har tapt store inntekter, men som ikke ble pålagt stenging.

For trafikkskolene kan dette bety at det vil være mulig å søke om kontantstøtte selv om det nå er åpnet for noe undervisning i enkelte klasser under visse forbehold.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Vår rolle som organisasjon

Koronasituasjonen har som kjent gitt samfunnet store utfordringer, og vår bransje er ikke noe unntak. Tvert imot er trafikkskolene blant de bedriftene som har fått kjenne på en del utfordringer i det siste, og dermed blir vi som organisasjon også stilt overfor utfordringer.

Vi har medlemmer som ønsker å komme i gang med MC, vi har medlemmer som ønsker å komme i gang med tungbil og vi har medlemmer som ønsker å komme i gang med alt.

På den andre siden har vi medlemmer som ikke vil at vi skal starte opp med noe som helst før myndighetene sier at faren er over og at hele samfunnet kan vende tilbake til hverdagslivet igjen.

Det siste er gjerne langt frem, lenger enn noen av oss er i stand til å ta innover oss, men poenget er at vi som organisasjon med mange ulike medlemmer har mange ulike hensyn å ta. Så hva velger vi å gjøre?

Vår tilnærming er og har hele tiden vært at det er myndighetenes ansvar å vurdere hvilke tiltak det til enhver tid er behov for. Så er det vår rolle som organisasjon å arbeide for at de som rammes av ulike tiltak kan bli kompensert for det.

Vår rolle overfor myndighetene er ikke å be om ulike unntak for enkelte klasser, men det er vår rolle å bidra med faktakunnskap om hvordan undervisningen gjennomføres i de ulike klassene, slik at helsemyndighetene er rustet til å fatte riktige vedtak som er begrunnet i faktiske forhold.

Det er det vi har definert som vår rolle, og det er det som vil være vår rolle i denne situasjonen fremover også.

Nå har myndighetene åpnet for at det kan gjennomføres praktisk en-til-en-undervisning i enkelte klasser, og vi ser at det gir flere nye utfordringer. Da er det vår oppgave å peke på de utfordringene og be om en klargjøring av de utfordringene. Dette gjelder for eksempel praktiske utfordringer som at det er åpnet opp for en-til-undervisning i klasser hvor forskriften gir oss anledning til å undervise flere elever på en gang, og det gjelder problemstillingen knyttet til at det er åpnet for praktisk opplæring, men uten at det er åpnet for å gjennomføre obligatorisk grunnkurs i forkant av den praktiske undervisningen. Dette er uklarheter som vi har tatt opp med sektormyndighetne, og som vi håper å kunne få gode svar på i løpet av kort tid.

Det er selvsagt også flere andre utfordringer knyttet til at det er gitt unntak fra enkelte klasser. Det er utfordringer både for arbeidsgivere og arbeidstakere med hensyn til hvilken betydning det å starte opp på begrensede områder vil ha for permittering og dagpenger, og det er betydelig usikkerhet knyttet til hvilken betydning det å starte opp kan ha for muligheten til å få kompensasjon.

Det er også en utfordring at det kan være ulike meninger både på den enkelte bedrift, i lokalsamfunnet og i storsamfunnet, og det er viktig å huske at vi skal ha en rolle i samfunnet også i fremtiden, og vi skal være kolleger, samfunnsaktører, ansvarspersoner og ressurser for samfunnet også i tiden fremover.

Det er derfor viktig at vi tenker nøye gjennom hva vi gjør, hva vi sier og hvordan vi snakker til hverandre og at vi fortsatt tar vare på hverandre.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Åpning for en-til-en-undervisning på MC, moped og snøscooter

Mopedopplæring kan ikke omfattes av det generelle vedtaket om at trafikkskolene skal anses som «utdanningsinstitusjoner». Dette melder Helsedirektoratet. Samferdselsdepartementet uttaler i en presisering til organisasjonene at dette da nødvendigvis også må gjelde motorsykkel og snøscooter.

Det er ikke kjent hvilke vurderinger som ligger til grunn for at trafikkskolene som opplæringsinstitusjoner skal defineres som «utdanningsinstitusjoner» samtidig som mopedopplæring ikke er omfattet av dette.

Samferdselsdepartementets vurderinger er imidlertid godt begrunnet, idet Samferdselsdepartementet viser til at åpningen eksplisitt gjelder en-til-en-undervisning der lærer og elev kan benytte hvert sitt kjøretøy og dessuten kan benytte eget verneutstyr.

Det er svært motstridende følelser knyttet til de smittereduserende tiltakene som er iverksatt, både i samfunnet for øvrig og i vår bransje. Mange av oss hadde nok på bakgrunn av dette forventet at iverksatte tiltak ville forbli uendret til etter påske, og at det da hadde vært naturlig å vurdere om det kunne være aktuelt å åpne for føreropplæring igjen i alle klasser, men fortsatt under forutsetning av forebyggende tiltak som f.eks. renhold av betjeningsorganer og andre berøringsflater mellom hver elev, begrenset antall elever samtidig i undervisningsrom o.l.

Vi ber alle trafikkskoler å være seg sitt ansvar bevisst og å være nøye med å oppfylle de forutsetningene som ligger til grunn for å kunne starte opp med undervisning på de aktuelle klassene:

Samferdselsdepartementet skriver til organisasjonene at det forutsettes at trafikkskolene benytter alle praktisk tilgjengelige smittereduserende tiltak og følger helsemyndighetenes anbefalinger for øvrig. Dette innebærer blant annet:

  • Elev og lærer benytter hvert sitt kjøretøy
  • Det benyttes eget utstyr som hjelm, kommunikasjonsutstyr og annet verneutstyr der dette er aktuelt (kjøredress, varmedress, hansker og støvler). Utlån av utstyr fra trafikkskolene frarådes under de rådende forhold
  • Involverte holder avstand i tråd med retningslinjer fra helsemyndighetene
  • Berøringsflater som styre og betjeningshendler rengjøres mellom hver elev

Trafikklæreren må sikre at forutsetningene blir overholdt.

Når det nå åpnes for noe undervisning på enkelte klasser oppfordrer vi alle om å vise særlig hensyn til at dette kan oppleves forskjellig, og at det blir tatt hensyn til at alle ansatte, elever og publikum ikke nødvendigvis er komfortable med situasjonen.

I tillegg til de forutsetningene som er nevnt kan det dessuten være grunn til å presisere enda en gang at Samferdselsdepartementet som vår faginstans er tydelige på at det er en-til-en-undervisning der lærer og elev kjører hvert sitt kjøretøy det er åpnet for.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Slik skal du søke om krisehjelp

Koronarammede bedrifter vil kunne søke om kompensasjon fra staten gjennom et enkelt skjema på nett, og allerede om tre uker skal pengene kunne være på konto skriver NTB i dag.

– Det kommer ikke til å ta lang tid å søke. Det skal ikke være veldig komplisert, forsikrer administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge til NTB.

Finans Norge har fått ansvar for å drive kompensasjonsordningen hvor staten skal betale ut penger til bedrifter som taper inntekter på grunn av koronakrisen.

– Dette er nødhjelp til de bedriftene som har omsetningssvikt, enten på grunn av smitteverntiltakene eller selve virusutbruddet i seg selv, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

Pengene skal gå til å betale løpende kostnader som husleie, strøm og forsikringer.

– Det vil bli etablert en nettportal der du som næringsdrivende kan logge deg på og identifisere deg. Du søker elektronisk ved å oppgi de dataene som Stortinget og regjeringen fastsetter at er kriterier for ordningen, forklarer Kreutzer.

Han understreker at de ennå jobber med ordningen og at den først kommer opp og går senere.

– Må kunne dokumenteres

Søknadene vil bli kontrollert opp mot alle relevante tilgjengelige offentlige registre, og bedriften må kunne dokumentere et reelt fall i omsetningen.

Detaljene i ordningen skal være klar neste fredag, men det er fortsatt mye som ikke har kommet på plass.

Ingen vet for eksempel ennå hvor stor andel av inntektsbortfallet staten vil betale for. Det er også uklart hvor store beløp regjeringen maksimalt vil kompensere gjennom ordningen, som i alle fall skal favne bredt.

Penger på konto

Når søknaden er levert, blir den automatisk sjekket og kontrollert.

– Så er det elektronisk overføring av penger til konto. Det blir en helautomatisk prosess, sier Kreutzer.

Målet er at pengene skal være på konto innen to til tre uker, og bedriftene vil antagelig selv måtte anslå hvor mye penger de taper på koronakrisen.

Omsetningsbortfallet er ennå ikke mulig å lese ut av i offentlige registre.

Bedreiftene vil derfor bli nødt til å oppgi omsetningsbortfallet, og så må det dokumenteres i ettertid.

Kontroller

Finans Norge-sjefen påpeker at det blir en tillitsbasert ordning.

– Du leverer inn data på ære og samvittighet, og du forplikter deg selv å levere riktig data, sier han.

Men det varsles også kontroller for å hindre misbruk.

– Det skal være en enkel ordning, men det skal selvsagt også legges til rette for kontroll, sånn at vi kan være trygge på at pengene går til de som har behovene og at de brukes slik de er ment å brukes, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Trolig vil bedriftseiere kunne logge inn via etablerte systemer, for eksempel BankID, når de skal søke om penger.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Kontantstøtte til bedriftene

Regjeringen varsler nå at de vil dekke en andel av faste kostnader for bedrifter med betydelig inntektsbortfall.

Regjeringen jobber for å få på plass ordningen raskt, men endelige detaljer blir først klar neste fredag.

Ordningen gjelder i første omgang for de neste to månedene, og tanken er at ordningen gjelder faste utgifter som bedriftene må dekke selv om driften er redusert eller innstilt. Eksempler på slike utgifter er husleie og forsikring.

Trafikkforum har samarbeidet veldig godt med Skolenes Landsforbund de siste dagene, og det er tydelig at det å ha et LO-forbund med på laget har vært avgjørende for å få til en pakke som virker. Skolenes Landsforbund og LO har vært en viktig aktør for å få på plass nødvendige ordninger.

Mer på TV2 her.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Nybø varsler kompensasjon til bedrifter som har fått yrkesforbud

 

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier regjeringen jobber med en kompensasjonsordning for kriserammede bedrifter.

Det melder Dagbladet.

– Vi jobber nå med en kompensasjonsordning. Vi snakker med NHO og Virke om innretningen på en kompensasjonsordning. Den må treffe de bedriftene den skal, den må være dimensjonert riktig, og vi må sikre at pengene kommer raskt, sier Nybø til avisa.

En ordning med såkalt kontantstøtte har vært etterlyst av arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO og handler om at bedrifter som har fått yrkesforbud på grunn av viruskrisen, skal få hjelp til å få dekket løpende utgifter som husleie.

Frp, Sp og Ap er alle positive til slik kompensasjon.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier i en skriftlig kommentar til NTB at en «omfattende ordning» er på vei.

– Det er mange detaljer som skal på plass, men vi håper å kunne si noe mer om denne ordningen på fredag, sier han.

NHO-sjef Ole Erik Almlid understreker at bedriftene trenger både kreditt og kontanter. Kriselån og utsatt innbetaling av skatter og avgifter er ikke nok alene, advarer han.

– Det er åpenbart at bedrifter som har fått yrkesforbud, må få en kompensasjon for dette, sier Almlid.

(©NTB)

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Behov for differensierte tiltak

Behov for differensierte tiltak

I etterkant av de iverksatte tiltakene for å forebygge smitte som ble vedtatt torsdag 12. mars har Trafikkforum jevnlig vært i kontakt med både politiske myndigheter og fagmyndigheter for å bidra med detaljkunnskap om hvordan undervisningen gjennomføres ved trafikkskolene, slik at nødvendige tiltak fremover kan bli besluttet på grunnlag av faktiske forhold, og slik at generelle tiltak ikke rammer unødig uten at det er knyttet til reelle risikovurderinger.

Ved å beskrive hvordan undervisningen gjennomføres ved ulike former for opplæring som finner sted ved trafikkskolene og å vise til mulige tiltak for å forebygge smitte er det vår oppfatning at det kan iverksettes differensierte tiltak som vil bidra til å forebygge smitte uten at det unødig får uforholdsmessige konsekvenser for elever, ansatte og for samfunnet.

De ulike formene for undervisning har ulike risikobilder, og bør derfor vurderes individuelt. Særlig når vi underviser elever enkeltvis vil det være mulig å gjennomføre gode risikoreduserende tiltak. Trafikkforum har på bakgrunn av dette beskrevet hvordan undervisningen gjennomføres i ulike undervisningssituasjoner ved trafikkskolene og beskrevet mulige tiltak, slik at dette ligger til grunn for myndighetenes fortløpende vurderinger.

Lønnsplikt

Det har vært mye snakk om arbeidsgiverperioden ved permittering. Det ble sagt allerede 12. mars at arbeidsgiverperioden skulle reduseres fra 15 til 2 arbeidsdager, men denne endringen måtte behandles i stortinget først, og vil ikke få tilbakevirkende kraft.

Dette ble behandlet i stortinget 20. mars, og i praksis innebar det dermed en arbeidsgiverperiode på 7 dager fra 12. mars til 20. mars dersom ansatte ble permittert 12. mars.

«Krisetiltak»

De tiltakene som er innført så langt har i liten grad vært egnet til å lette byrden for småbedriftene. Verst er det for enkeltpersonsforetak, som ikke har mulighet til å permittere eier. Men alle bedrifter har faste utgifter ut over lønnsutgifter, og det innebærer at det er behov for tiltak som kan hjelpe bedriftene med utgifter til husleie, finansiering, strøm, forsikring og ulike abonnement og lisenser.

Trafikkforum arbeider med å synliggjøre disse problemene overfor myndighetene.  

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Krisepakke med løsninger både for arbeidstakere, arbeidsgivere og enkeltpersonsforetak

Partiene enige om økonomisk krisepakke

Krisepakken som blir vedtatt på stortinget nå i formiddag inneholder løsninger både for arbeidstakere, arbeidsgivere og enkeltpersonsforetak.

For arbeidstakere er det viktigste tiltaket at man opprettholder full lønn i 20 dager. For arbeidsgivere er det viktig at det er myndighetene som tar denne kostnaden, ved at arbeidsgivers plikt til å betale lønn ved permittering reduseres til to dager, mens staten tar over ansvaret for de neste 18 dagene.

Selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G.

Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Forslaget vil tre i kraft umiddelbart og utbetalingene vil skje så raskt NAV får på plass en teknisk løsning for ordningen.

Se omtale av alle tiltakene i denne pressemeldingen

Sykepenger

Stortinget ber videre regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Stortinget ber regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Stortinget ber regjeringen doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Les mer på NRK

 

Oppdatert:

Sykmeldte personlig næringsdrivende får utbetalt sykepenger fra og med dag 4.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Iverksatte tiltak – hva med selvstendig næringsdrivende?

Mange skoleeiere har kontaktet oss og spurt hva de som selvstendig næringsdrivende kan gjøre nå som de har blitt pålagt å stanse virksomheten i minst to uker. Her er en kort gjennomgang:

​Eier av enkeltpersonforetak har ingen mulighet å permittere seg siden eier av ENK ikke kan være ansatt i sitt bedrift.

Hvis ENK har andre ansatte, for eksempel taxisjåfører, kan de selvsagt permitteres på vanlig måte.

Litt info om reglene:

Sykepenger for selvstendig næringsdrivende – ingen endringer i regelverket

For selvstendig næringsdrivende gjelder det egne regler for sykepengedekning fra folketrygden. Det er ikke gjort endringer i dette regelverket i forbindelse med utbruddet av koronavirus.

Selvstendig næringsdrivende uten forsikring fra folketrygden har ikke rett til sykepenger fra folketrygden de 16 første kalenderdagene, regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod. Fra og med dag 17 kan selvstendig næringsdrivende uten forsikring fra folketrygden ha rett til sykepenger fra trygden, forutsatt at man fyller vilkårene for sykepenger.
Selvstendig næringsdrivende som har tegnet forsikring for tillegg til sykepenger etter § 8-36 bokstav a eller c, har rett til sykepenger også i de første 16 kalenderdagene. Det er et vilkår at forsikringen er tegnet minst fire uker før arbeidsuførheten inntrer, se folketrygdloven § 8-36 andre ledd.

Mer om sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere:

https://www.nav.no/no/person/arbeid/sykmeldt-arbeidsavklaringspenger-og-yrkesskade/sykepenger/sykepenger-til-selvstendig-naringsdrivende-og-frilansere

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Endrede regler for permittering og utsatt forskuddsskatt

Endrede regler for permittering og utsatt forskuddsskatt

Nyhet   •   mar 13, 2020 13:23 CET

Vi står nå i en tid som for mange oppleves som kaotisk, og vi bistår våre medlemmer fortløpende i den jobben som nå må legges ned for å få oversikt over situasjonen.

Vi mottar mange spørsmål rundt regler for permitteringer. 

NAV oppdaterer kontinuerlig, og deres retningslinjer for bedriften med tanke på permitteringer finner du her:

https://www.nav.no/no/bedrift/innhold-til-bedrift-forside/nyheter/permitteringer-som-folge-av-koronaviruset

Vi har nå vært i kontakt med NAV, og det trengs ikke å sende meldinger fra arbeidsgiversiden til NAV med tanke på permittering om det er snakk om under 10 ansatte. 

NAV må kun varsles fra arbeidsgiveren når det skal permitteres minst 10 ansatte. Ansatte må likevel inn og melde til NAV at de har blitt eller blir permittert. Hjelp og veiledning til den ansatte finner du her:

https://veiledearbeidssoker.nav.no/permittert?sprak=nb

Du som arbeidsgiver må sende ut permitteringsvarsel til dine ansatte. Forslag på mal finner du vedlagt.

Regjeringen har i dag iverksatt tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset.

Det som er mest relevant for trafikskolene er endrede regler for permittering og muligheten for utsatt forskuddsskatt. 

Antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering settes ned fra 15 til 2 dager.

Ventedagene for dagpenger for premitterte oppheves.

Kravet om reduksjon i arbeidstiden for å kunne motta dagpenger under permittering reduseres fra 50 til 40 %.

Endring i skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.

Endring av skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd skal kunne få utsettelse av betaling av formueskatt. 

Se også vedlagte mal for varsel om permittering. 

Les mer på regjeringens nettside her.

Mal for varsel om permittering

Oppdatering 14.03.2020:

Regjeringen har ikke sikret seg nødvendig flertall på stortinget til å iverksette tiltak om at antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering settes ned fra 15 til 2 dager. Vår mal kan imidlertid fint brukes uavhengig av dette. Mer informasjon kommer når dette foreligger. 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Regjeringen tar det meste av regningen når bedriftene permitterer

Regjeringen tar det meste av regningen når bedriftene permitterer

Det er tre av tiltakene i krisepakken som statsminister Erna Solberg, finansminister Jan Tore Sanner og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad foreslår klokken 12.30 fredag.

Her er tiltakene Regjeringen foreslår:

  • Bedriftenes betaling for permitteringer kuttes fra 15 til to dager. Resten dekkes av Staten.
  • Staten tar regningen for de tre karensdagene i overgangen fra permittering fra dagpenger.
  • Alle flyavgifter fjernes midlertidig. Flypassasjeravgiften fjernes for flyvninger fra 1. januar i år og frem til 31. oktober. Lufthavnavgifter fjernes frem til 30. juni i år.
  • Man får rett til dagpenger dersom 40 prosent av arbeidstiden reduseres (mot dagens 50 prosent).
  • Bedrifter som går med underskudd, kan få tilbakeført skatt de har betalt tidligere år (ble varslet tirsdag).
  • Eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt (ble varslet tirsdag).

LES MER PÅ AFTENPOSTEN:

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/y3My12/regjeringen-tar-det-meste-av-regningen-naar-bedriftene-permitterer?fbclid=IwAR2N7pVnd6dVSqIuZIgamPAew_O7imPXj8Y5FH18Bp55qP7Wa6gt6bqia8U

Smittefaren: Nå er også trafikkskolene omfattet

Helsedirektoratet vedtok i går omfattende tiltak for å hindre spredning av Covid-19 og for å bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester, blant annet stenging av barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner.

Trafikkskoler er som kjent ikke utdanningsinstitusjoner, med unntak av trafikkskoler som underviser i yrkessjåførutdanning (YSK).

Trafikkskoler er i trafikkopplæringsforskriften definert som opplæringsinstitusjoner, og når bransjen selv har søkt å få økt status og anerkjennelse ved å hevde at føreropplæringen er en del av allmenndannelsen i Norge, har både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet vært tydelige på at trafikkopplæring ikke er å anse som utdanning.

Som følge av vedtaket har det imidlertid bredt seg en usikkerhet i bransjen på om det likevel er meningen at trafikkskoler skal være omfattet av vedtaket.

Som bransjeorganisasjon har vi derfor bedt Helsedirektoratet å fatte et tydelig vedtak på at tiltakene også gjelder opplæringsinstitusjoner (eventuelt spesifikt trafikkskoler) dersom intensjonen er at slike institusjoner skal være omfattet av tiltaket.

Helsedirektoratet bekrefter nå at opplæringsinstitusjoner og dermed trafikkskoler skal omfattes av vedtaket.

Dette innebærer at virksomheten må innstilles frem til og med torsdag 26. mars 2020 kl 24:00. Tiltakene kan imidlertid bli forlenget.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Resertifisering og ledsagerregistrering vedtatt

Resertifisering og ledsagerregistrering vedtatt

Krav om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere ble i dag enstemmig vedtatt på stortinget.

Enstemmig vedtatt ble også hjemmel for å innføre tvangsmulkt som tilsynsreaksjon, samt hjemmel for å innføre godkjennings- og  tilsynsgebyr.

Hjemmel om krav til registrering av ledsager ble vedtatt mot Arbeiderpartiet og Senterpartiets stemmer.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) la frem forslaget, og argumenterte for at endringane bidrar til å sikre tydeligere lovhjemler for dagens forskriftsreguleringer knyttet til godkjenning og tilsyn, å sikre at føreropplæringen har god kvalitet, at tilsynsmyndighetene har de riktige virkemidlene for å reagere mot brudd på regelverket og mot ulovlig trafikkopplæring, og å forhindre at ulovlig opplæring mot vederlag blir kamuflert som privat øvelseskjøring.

Det overordnede formålet med endringene er å styrke trafikksikkerheten, sa Abrahamsen.

Kirsti Leirtrø (A) sa i debatten at Arbeiderpartiet er skeptisk til å innføre krav til registrering, kurs eller veiledning for ledsager ut over de kravene som stilles i dag fordi de mener det vil gå ut over nødvendig mengdetrening, bli mer byråkratisk og dyrt, og det vil ikke virke etter hensikten. Videre sa Leirtrø at «den eneste måten å forhindre dette på er økt kontroll gjennom skattemyndigheter og økt kontroll på vei. En ulovlig opplæringsvirksomhet vil ikke registrere seg i systemet sånn at myndighetene kan sitte på et kontor og plukke ut dem som er ledsager til mange. Vi må ut på veien. Vi kan ikke pålegge foreldre og familie i hele landet å registrere seg for å løse en utfordring som bare finnes i andre deler av landet, og da spesielt her i Oslo. Vi mener en heller bør informere elevene om hvorfor en ikke skal bruke useriøse, ikke godkjente kjøreskoler.»

Bengt Fasteraune (Sp) sa i debatten at «en slik registreringsplikt vil ikke alene forhindre at aktører driver ulovlig opplæringsvirksomhet. Senterpartiet setter, slik som Arbeiderpartiet, spørsmålstegn ved om en slik registrering vil ha en slik effekt.

Bård Hoksrud (FrP) sa at det er viktig at man er opptatt av trafikksikkerhet og luker ut de ulovlige som ikke skal drive med dette. Dette er sikkert ikke fullkomment, men det er i hvert fall et forsøk på å prøve å luke ut de useriøse som driver med privat øvelseskjøring mot vederlag, noe som altså betyr at elever kan oppfatte at de faktisk har gode folk som kjører rundt.

Hoksrud anførte videre at han var litt overrasket over at et av de partiene som alltid sier de er opptatt av ryddighet i arbeidslivet og av å ta dem som driver useriøst, her ikke vil være med på et lite tiltak som kanskje kan gjøre at man kan luke ut noen av dem man i dag ikke klarer å luke ut.

Arne Nævra (SV) fremholdt at forslaget har svakheter, men at SV likevel ville stemme for forslaget.

– Dette er et lite stykke på veien for å få vekk de useriøse – de som kjører privat bil og kanskje tar på seg oppdrag, tar betalt og får inntekt for jobben uten å registrere seg, sa Nævra.

Jon Gunnes (V) var forundret over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke er med på forslaget:

– Det forundrer også Venstre, og meg, at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på den linjen de er nå. Her har man altså avdekket at det er en del useriøse aktører i bransjen, og man prøver å legge tiltak, slik at man får mer opplysninger om hvem som driver denne øvelseskjøringen. Hvis man kobler det mot eleven, er jeg helt sikker på at det kan være et brukbart verktøy for å kunne kontrollere om det er samme opplærer på flere punkter. Dette er svart arbeid, dette er piratkjøring, piratopplæring, som vi må få bukt med. Det er helt klart at vi må ha det i bakhodet når vi vedtar en lov, som man slett ikke vet om skal brukes akkurat som det som kan oppfattes som negativt byråkrati og disse tingene. Vi påpeker at dette må gjøres på en god måte.

Statsråd Knut Arild Hareide forsikret om at det skal være mulig å gjennomføre ledsagerregistrering på en enkel måte, for eksempel med en mobilapp.

Statsråden oppsummerte med å besvare spørsmålet om det ikke hadde vært bedre å ha flere kontroller i stedet for å innføre krav til ledsagerregistrering:

-Eg skal ikkje dra ut debatten, men når nokon spør kvifor me ikkje har hatt fleire kontrollar, kvifor ikkje fleire er tatt, er det noko av problemet, og det seier politiet sjølv. Dei veit ikkje om dette er privat øvingskøyring eller om det er ulovleg opplæring mot vederlag. Det er bakgrunnen for at me ønskjer dette.

Les mer på stortingets nettside.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Tar vi ansvar?

De fleste av oss trafikklærere liker å tro at vi har et viktig og betydningsfullt arbeide, og at vår innsats spiller en stor rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Norge er det landet i verden med færrest drepte i trafikken, og det som skiller oss mest fra andre land er føreropplæringen.

Den norske føreropplæringsmodellen har gitt trafikkskoler og trafikklærere et betydelig ansvar for å gjennomføre opplæringen i tråd med intensjonen. De viktigste delene av læreplanene inneholder mål som er vanskelig å måle ved førerprøven, så myndighetene har vist oss stor tillit gjennom forskrift og styringsdokumenter. Trafikkskolenes organisasjoner har til og med blitt vist så stor tillit at vi har fått lov til å bidra i utvikling og evaluering av læreplanene. Dette har bidratt til at vi trafikklærere som gruppe har fått økt selvfølelse, økt selvbevissthet, bedre selvrespekt, – vi har rett og slett tro på oss selv!

Men hver gang representanter for politiet, Statens vegvesen eller Trygg Trafikk uttaler seg om gode resultater på ulykkesstatistikken, så føler vi oss forbigått hvis trafikkopplæring ikke blir nevnt blant alle mulige forklaringer på at vi i Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Vi føler at vi får for lite cred, vi får for lite medieomtale, vi får for lite oppmerksomhet.

Da vi i forrige uke hadde våre «15 minutes of fame» med toppoppslag i NRK to dager på rad, så var det ikke på grunn av vår betydelige innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, men fordi en elev fikk avbrutt førerprøven fordi han ikke snakket godt nok norsk. Jeg kjenner ikke eleven, og aner ikke om han kommuniserer godt på norsk. Men jeg tar meg i å lure på om dette er god omdømmebygging for føreropplæringsbransjen. Jeg lurer på om det er riktig og fornuftig identitetsbygging når fokus rettes mot sensors vurdering av trafikkopplæringsforskriftens § 29-1 som sier at kandidater som skal avlegge førerprøve på tunge klasser må gjennomføre prøven på norsk, samtidig som mange trafikklærere daglig opplever det som utfordrende å nå målene i læreplanene fordi trafikklæreren og eleven mangler muligheten til å kommunisere på et språk som begge behersker godt. Utfordringen er gjerne ikke å bestå førerprøven, men å nå målene i læreplanen. «Eleven skal drøfte sin egen motivasjon og vilje» er et eksempel på en formulering som går igjen i læreplanverket. Hvordan skal eleven kunne drøfte egen motivasjon og vilje uten å beherske språket? Det er selvsagt mulig å drøfte egen motivasjon og vilje på andre språk enn norsk, men på hvilken måte kan trafikklæreren vite at elevene er i stand til å drøfte egen motivasjon og vilje uten at eleven og læreren behersker et felles språk ganske godt?

«Eleven skal gjennom hele trinnet drøfte sin egen motivasjon og vilje til å anvende kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom trinnet. Eleven skal vurdere sin egen ferdighet til å kjøre i god samhandling med andre.»
-Vegdirektoratet

Jeg vet som sagt ikke om dette gjelder eleven i nyhetsoppslagene. Jeg vet at han nå har bestått førerprøven, og jeg vet at han dermed har vist tilstrekkelig adferd til å møte kriteriene til førerprøven. Jeg håper at han også har nådd målene i læreplanen. Men poenget her er ikke denne enkeltsaken. Poenget er at mens denne saken har ført til toppoppslag i riksdekkende media og har ført til at lederen i transportkomiteen på stortinget vil ta opp saken med samferdselsministeren, så burde vi heller hatt fokus på å stille krav til at elev og lærer må kunne kommunisere på et språk begge behersker godt.

Den enkelte trafikkskole kan selvsagt stille slike krav selv, noe som strengt tatt er en forutsetning for å nå målene i læreplanen. Om trafikkopplæringsforskriften hadde tydeliggjort og stilt krav om dette hadde det likevel vært et godt tiltak for å legge til rette for måloppnåelse.

Men en slik bestemmelse er nok dessverre lenger unna etter forrige ukes «15 minutes of fame».

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Hva skal vi med fagfolk?

Av Stig Anders Ohrvik og Tore Johannessen, Trafikkforum

Fagetatene er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er riktige i et trafikksikkerhetsperspektiv. Men enda verre er det at signalene statsråden sender ut ved å se bort fra anbefalingene fra samtlige fagetater er med på å svekke tilliten til trafikksikkerhetsarbeidet og i verste fall kan få betydning for trafikantenes kollektive adferd på sikt skriver Stig Anders Ohrvik og Tore Johannessen.

Norge er best i verden på trafikksikkerhet, med 20 drepte pr million innbyggere. Tett etter kommer Sveits og Storbritannia med 27 og 28 drepte pr million innbyggere, mens gjennomsnittet i EU er 49 drepte pr million innbyggere.

Er det tilfeldig at det er slik? Hvilke faktorer er eventuelt med på å påvirke risikoen i trafikken?

En populær tilnærming er at den nedgangen i antall drepte og dermed nedgangen i risiko som vi har opplevd de siste tiårene skyldes bedre veier og sikrere biler. Det stemmer nok at dette er faktorer som har bidratt til lavere risiko, men årsaken til at det er lavere i risiko i Norge enn i resten av Europa kan vanskelig forklares slik. Det er mange land i Europa som har gode veier og sikre biler.

Foruten lover og regler er det tre elementer som er med på å påvirke risikoen i trafikken, og vei og kjøretøy er bare to av dem. Det tredje elementet er trafikanten, og det er først og fremst i trafikantenes adferd det er mulig å finne forskjeller som kan bidra til å forklare forskjell i risiko. Norske trafikklærere har lenge pekt på trafikantadferd og føreropplæring som den vesentlige forklaringen på at risikoen er lavere i trafikken i Norge enn i andre land. Føreropplæringen i Norge er basert på risikoforståelse, selvinnsikt og beslutningskvalitet mer enn på faktakunnskap og grunnleggende ferdigheter. Men for å legge til rette for god føreradferd og førerkompetanse er det selvsagt også en forutsetning at trafikksystemet legger til rette for risikoforståelse og beslutningskvalitet. Det er en forutsetning at samfunnet har en felles forståelse for hva som er gode beslutninger og hva som gir høy og lav risiko. Her er det nødvendig med et samspill mellom fagfolkene; trafikklærerne må faktisk ha støtte i politiets og Statens vegvesens ekspertise for å kunne bidra til å fremme gode holdninger.   

Det er ikke tilfeldig at Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Kompetansen i fagetater som Politiet og Statens vegvesen har ligget til grunn i utforming av trafikksystemet og fastsettelse av fartsgrenser og annen trafikkregulering, og trafikkskolene har tatt imot og forvaltet det samfunnsansvaret som ligger i å veilede uerfarne førere frem til trygg trafikantadferd.

Dette samspillet er truet nå som samferdselsminister Jon Georg Dale har valgt å se bort fra anbefalinger fra fagfolkene i politiet, vegdirektoratet og Trygg Trafikk, og beslutter at fartsgrensene skal endres på fem strekninger i strid med fagetatenes anbefalinger.

Som en betydelig trafikksikkerhetsaktør er vi overbevist om at fagetatene er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er riktige i et trafikksikkerhetsperspektiv. Men enda verre er det at signalene statsråden sender ut ved å se bort fra anbefalingene fra samtlige fagetater er med på å svekke tilliten til trafikksikkerhetsarbeidet og i verste fall kan få betydning for trafikantenes kollektive adferd på sikt.

###

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Etterutdanning og ledsagerregistrering godkjent i statsråd

Proposisjon om etterutdanning og ledsagerregistrering ble fredag godkjent i statsråd og lagt frem for stortinget.

Samferdselsdepartementet la fredag frem for stortinget forslag om endringer i vegtrafikkloven etter at samferdselsdepartementets tilråding først var blitt godkjent i statsråd. Endringene som er nevnt i proposisjonen vil blant annet åpne for å kunne stille krav om registrering av elev og ledsager før øvelseskjøring og å stille krav om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere. Det vil også åpne for innføring av tvangsmulkt, krav om habilitet, krav om barneomsorgsattest innføring av godkjenning- og tilsynsgebyr.

Det var i juli 2016 vegdirektoratet sendte forslag om endringer i vegtrafikkloven på høring. Siden har saken ligget i samferdselsdepartementet, som nå altså har lagt frem forslagene i proposisjon til stortinget.

Et vedtak i stortinget vil imidlertid ikke føre til konkrete endringer i seg selv. Et vedtak i stortinget vil føre at det finnes hjemmel i lovverket til å gjennomføre de aktuelle endringene. Likevel vil et stortingsvedtak altså føre oss et skritt nærmere både krav om regodkjenning og etterutdanning av trafikklærere og krav om registrering av ledsagere og elever før øvelseskjøring. Trafikkforum har i sitt høringssvar støttet forslagene. Krav om regodkjenning og etterutdanning vil bidra til kompetanseheving, og krav til ledsager og elev ved øvelseskjøring er et viktig tiltak mot ulovlig øvelseskjøring mot vederlag.

Proposisjonen ble altså godkjent i statsråd og lagt frem for stortinget fredag 13. desember. Videre saksgang kan følges her.

Hele høringssvaret fra Trafikkforum kan leses her.

Et kort sammendrag hentet fra stortingets nettsider gjengis under, hele proposisjonen kan lastes ned her.

«Det foreslås enkelte endringer i bestemmelsene om øvingskjøring, blant annet en hjemmel for å kunne stille krav til elev og ledsager. Krav til ledsager, for eksempel om registrering, vil kunne bidra til å bevisstgjøre vedkommende sin rolle og sitt ansvar samt bidra til å forhindre at ulovlig opplæringsvirksomhet mot vederlag kamufleres som privat øvingskjøring.

Endringene åpner for å stille krav om etterutdanning og regodkjenning av utdanningspersonell og faglige ledere.

(…)

Hjemmelen for dagens tilsynsreaksjoner gjøres tydeligere ved denne lovendringen. I tillegg foreslås det en hjemmel for å innføre tilsynsreaksjonen tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan være aktuelt der det avdekkes avvik og gis pålegg om retting, men hvor forholdet ikke rettes innen fristen. Det kan da for eksempel treffes et vedtak om at en bestemt sum betales jevnlig fra forholdet skulle vært rettet og frem til det rettsstridige forholdet opphører. Denne reaksjonen kan også brukes mot de som driver ulovlig virksomhet.

Det foreslås også en hjemmel for å innføre godkjennings- og tilsynsgebyr, slik det er gjort på lignende områder i vegtrafikkloven.»

«Proposisjonen inneholder forslag til endringer i vegtrafikkloven om føreropplæring og opplæring av utrykningsførere og yrkessjåfører. Endringene innebærer presiseringer av dagens hjemler for forskriftsreguleringer på områdene,. Proposisjonen innfører også hjemler for nye forskriftsreguleringer blant annet om øvingskjøring, om etterutdanning og regodkjenning av undervisningspersonell, om tilsyns- og godkjenningsgebyr og for å innføre tilsynsreaksjonen tvangsmulkt.»

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Flere tjenestesteder opprettholdt med revidert forslag

Vegdirektør Bjørn Grimsrud la i mai fram Statens vegvesens forslag til ny tjenestestruktur for trafikkstasjonene etter en omfattende prosess. Trafikkforum har i prosessen meldt inn ønske om å opprettholde tjenestetilbudet, men har også uttrykt støtte til forslaget om å endre struktur fra region- til divisjonsmodell.

Statens vegvesen har nå levert et revidert forslag til ny tjenestestruktur til samferdselsdepartementet, og det reviderte forslaget er betydelig mindre omfattende enn forslaget som ble lagt frem i mai.

Førsteinntrykket er at det er mange flere tjenester som foreslås opprettholdt i det reviderte forslaget, men det er fortsatt en reduksjon i tjenestetilbudet flere steder, og det er fortsatt tjenestesteder som blir lagt ned.

Mange tjenestesteder kommer bedre ut i det reviderte forslaget enn i det opprinnelige forslaget som ble lagt frem i mai, men det finnes også eksempler på det motsatte.

Trafikkforum vil nå gå grundig gjennom hele forslaget som er lagt frem.

Hele det reviderte forslaget kan leses her.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Trafikkskoleorganisasjon kritisk til at trafikkskoler skal gjennomføre førerprøver

Trafikkforum er overrasket over forslaget om at trafikkskolene selv skal overta ansvaret for og gjennomføring av praktisk førerprøve. Trafikkforum anbefaler at førerprøven også i fremtiden skal gjennomføres av Statens vegvesen, og begrunner dette slik:

1.Statens vegvesen har over lang tid opparbeidet en betydelig kompetanse i å vurdere førerkompetanse. Det kan ikke utelukkes at privatisering av førerprøven kan føre til forringelse av kvaliteten i gjennomføring og vurdering av førerprøver. Trafikkforum anbefaler derfor at sensur av førerprøver også i fremtiden skal utføres av Statens vegvesen. 

2.Førerprøvens legitimitet ligger i stor grad i forutsetningen om at førerprøven gjennomføres og vurderes likt i hele landet. Det er også en del av førerprøvens legitimitet at førerprøven gjennomføres av en uavhengig og uhild instans, noe som bidrar til å sikre at førerkompetansen er relevant for føreren, og at både opplæring og prøve er relevant for de overordnede målene i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er videre også en del av publikums tillit til enheten som gjennomfører førerprøven at denne gjennomføres av en aktør som ikke har kommersielle interesser. 

3.Dersom trafikkskoler skal sensurere egne eller andres elever så vil det nødvendigvis føre til økt behov for tilsyn av denne delen av trafikkskolenes virksomhet.Det er derfor en betydelig bekymring at en omorganisering som munner ut i helt eller delvis privatisering av tjenestetilbudet i praksis ikke vil føre til bedre kapasitet hos Statens vegvesen. Det er derimot sannsynlig at en løsning hvor trafikkskolene skal sensurere og Statens vegvesen skal føre tilsyn med sensureringen vil være fordyrende og ressurskrevende. 

Trafikkforum anbefaler på bakgrunn av dette at sensur av førerprøver også i fremtiden skal være ivaretatt av Statens vegvesen.

Trafikkstasjonene reddet? Regjeringen vil ha grundigere utredning

Vegdirektoratet fikk i slutten av oktober 2018 i oppdrag fra samferdselsdepartementet å utrede ny organisering i Statens vegvesen.

Vegdirektoratet leverte 20. mai sitt forslag til løsning på oppdraget fra samferdselsdepartementet, etter en prosess med involvering av ansatte og brukerorganisasjoner. Også Trafikkforum tok del i denne prosessen. Trafikkforums holdning har hele tiden vært at det må være mulig å opprettholde førerprøvestedene, men at det vil være en fordel å gå bort fra den eksisterende styringsmodellen med autonome regionkontor. Trafikkforum har hevdet dette synet i møter med vegdirektoratet, i høringssvar og sist i møte med samferdselsdepartementet 16. mai i år.

Regjeringspartiene sier nå at de er kritisk til forslagene de har mottatt fra vegdirektoratet.

De fire regjeringspartiene vil nå ha en grundigere utredning av tjenestetilbudet på trafikkstasjonene før de bestemmer seg for antall og plassering.

– Vi etterlyser en bedre utredning av hvordan ny teknologi, ambulerende løsninger og lignende kan gjøre tilbudet bedre for innbyggere og næringsliv, før vi tar stilling til antallet trafikkstasjoner, sier komitéleder Helge Orten (H) i transport- og kommunikasjonskomiteen til NTB.

– Har ikke gode alternativer

De borgerlige partiene i komiteen ba i sine merknader om at tilbud og organisering utredes ytterligere når sak om ny organisering av Vegvesenet ble avgitt torsdag.

– Når Statens vegvesen eksempelvis foreslår å nesten halvere antall steder for oppkjøring av MC uten å vise til gode alternative løsninger, viser dette at ytterligere utredning er helt nødvendig, sier komitémedlem Morten Stordalen (Frp).

– Dramatiske konsekvenser

Også Venstre og Kristelig Folkeparti stiller seg bak synspunktene til Høyre og Frp.

– Nedleggelse av trafikkstasjoner, slik Statens vegvesen forslår, vil få dramatiske konsekvenser for brukerne og for trafikksikkerheten. De har et samfunnsoppdrag, og det de nå foreslår vil føre til store forskjeller i tilbudet mellom by og land, sier KrFs parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan.

Jon Gunnes, som sitter i komiteen for Venstre, sier at hans parti har tro på at mange oppgaver kan løses gjennom digitalisering av tjenester.

– Samtidig er det avgjørende at løsningene er testet og implementert før trafikkstasjonene legges ned, sier han.

Trafikkforum håper med uttalelsene fra regjeringspartiene at førerprøvestedene blir opprettholdt, i tråd med Trafikkforums ønsker og tilbakemeldinger.

Samtidig håper vi at strukturendringen fra autonom regionstyring til en ny divisjonsmodell ikke blir lagt i skuffen, da vi mener at en strukturendring er helt nødvendig for å redusere ventetiden på førerprøver i deler av landet og å ivareta en lik og forutsigbar praksis i hele landet som ikke er prisgitt prioriteringer på regionnivå.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Høring: tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK området


Nå er høringen ute for tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK området. Det er viktig at bransjen jobber fremover for å lage en god løsning. Trafikkforum vil prioriterere dette, men vi trenger bransjens innspill. Det er ulike utfordringer omkring i vårt langstrakte land, så gi oss gjerne tilbakemelding på hva du mener om høringen. Innspillene vil bli brukt i Trafikkforum`s arbeid fremover. Dine innspill kan kommenteres under dette innlegget, eller sendes på mail til post@trafikkforum.no

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Si din mening om områdegjennomgangen i Statens vegvesen

Vegdirektoratet har fått i oppdrag å legge frem for samferdselsdepartementet et forslag til fremtidig organisering av Statens vegvesen iht føringer gitt av samferdselsdepartementet. Til grunn for dette arbeidet ligger rapporten Områdegjennomgang av Statens vegvesen, som ble ferdigstilt i desember 2017 av Capgemini Consulting på oppdrag fra samferdselsdepartementet. 

Trafikkforum vil som høringsinstans avgi uttale vedrørende fremtidig organisering av Statens vegvesen. Styret og administrasjonen har arbeidet med dette en god stund, og har utarbeidet et utkast til uttale. Det er imidlertid også viktig at alle medlemmer som har en mening om dette tar kontakt med oss så snart som mulig, slik at vi kan ta alle innspill innover oss før vi avgir endelig uttale til vegdirektoratet. 

Så langt er det to perspektiv som peker seg ut som særlig viktig å trekke frem. Et lite sammendrag av disse er som følger: 

Tilgang til tjenester

Trafikkforums tilnærming til organisering av Statens vegvesen er i hovedsak knyttet til førerprøver og andre førerkortrettede tjenester. Om Statens vegvesens tjenestetilbud i fremtiden blir ivaretatt av en tradisjonell trafikkstasjon, et såkalt servicekontor eller som førerprøvesteder i kombinasjon med nettbaserte tjenester, er slik vi ser det av mindre betydning for trafikkskoler, trafikklærere og elever. Tilgangen til førerprøvesteder er derimot av avgjørende betydning, og Trafikkforum forutsetter som et minimum at alle eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I tråd med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med praktisk prøve faller bort.

Hierarki

Trafikkforum erkjenner at mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til lang ventetid ved enkelte trafikkstasjoner, og vil derfor i utgangspunktet støtte en omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome styringsinnretningen på regionnivå, forutsatt at antall førerprøvesteder minst opprettholdes som i dag på alle førerkortklasser. Trafikkforum forutsetter videre at regionmodellen erstattes av en modell med direkte styring fra relevant fagavdeling i vegdirektoratet.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Plager vi eldre unødvendig?

– Nå må vi slutte å plage eldre unødvendig, sier Frps Sylvi Listhaug, som mener de kognitive helsesjekkene av eldre som vil beholde førerkortet bør skrotes. Ifølge Listhaug er det bred enighet i Stortinget om at det nåværende testregimet er for rigid og firkantet. Det bør holde med en standard helsesjekk, mener Listhaug. Listhaug får, ikke uventet, støtte fra samferdselspolitisk talsperson i Frp Morten Stordalen. – Vi er opptatt av å luke ut alle som utgjør en risiko bak rattet, men vi vet også faglig at denne aldersgruppen ikke står for flest ulykker, sier Stordalen til VG.

Her er Listhaug og Stordalen på gyngende grunn. Rune Elvik i Transportøkonomisk institutt publiserte riktignok en artikkel i 2016, som viste til en tendens til at eldre bilførere var mindre utsatt for risiko enn tidligere. Ulykkesutviklingen i 2016 og 2017 forteller oss imidlertid at det ikke lenger er de unge førerne som er overrepresentert på ulykkesstatistikken, men tvert imot menn over 45. Både i aldersgruppen 45 – 64 og i aldersgruppen over 64 år er det en økning i ulykkesrisiko sammenholdt med førere under 45. Trafikkforum har tidligere vist til at årsaken kan være at førere over 45 i hovedsak har hatt fokus på reproduksjon av faktakunnskap og innøving av grunnleggende ferdigheter i sin føreropplæring, mens dagens føreropplæring i større grad legger vekt på samhandling, risikovurdering og beslutningskvalitet.

Nå er tallmaterialet på dødsulykker heldigvis forholdsvis lavt i Norge, så vi skal være forsiktige med å dra bastante konklusjoner, men premisset for å fjerne de kognitive testene er ihvertfall bygget på sviktende grunnlag. I tillegg til at ulykkesrisikoen øker blant de eldste førerne er det en kjensgjerning at gruppen eldre førere er økende. Befolkningen blir stadig eldre, og det er i dag også mulig å leve lenge med til dels alvorlige diagnoser. 

Mengden eldre bilførere er altså utvilsomt økende, samtidig som førere over 45 ikke har hatt den samme føreropplæringen som dagens ungdom, og dermed ikke holder tritt med den positive utviklingen i ulykkesrisiko som vi ser blant de yngre førerne. På bakgrunn av dette er det fornuftig å opprettholde gode rutiner for å kontrollere at eldre førere har tilfredsstillende førerkompetanse. Dette fungerer godt i dag, og det er naturlig at både fastlegen, trafikkskolen og Statens vegvesen har sine roller i dette.

De kognitive testene som fastlegene bruker er godt egnet til å kartlegge at et minimum av kognitive evner. Dersom dette ikke er på plass har det egentlig ingen hensikt å gjennomføre vurderingsprøve, og dersom det kognitive ikke er på plass er det definitivt ikke trygt å opprettholde førerretten.

Både trafikkskolene og Statens vegvesen har kompetanse til å vurdere føreren, men det er ikke noe poeng i å vurdere personer som ikke oppfyller de kognitive minimunskravene. En dement pasient i en tidlig fase kan f.eks. gjennomføre en grei kjørevurdering uten at det blir avdekket kognitiv svikt, mens fastlegens enkle tester kan avdekke det. En kjørevurdering kan derimot avdekke mangler som ikke nødvendigvis gjelder kognitiv svikt.

Det er på bakgrunn av dette viktig å opprettholde eksisterende rutiner for å vurdere førerkompetanse også blant eldre bilførere.Både kognitiv testing hos fastlege og vurderingsprøve hos Statens vegvesen er viktig elementer i dette.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Må slippe å reise i 2 timer for å kjøre opp

Halvparten av trafikkstasjonene kan bli nedlagt. At samferdselsdepartementet tar grep for å rydde opp i ukultur på regionnivå har vår fulle støtte, men vi forutsetter at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser.

Over halvparten av alle Statens vegvesens trafikkstasjoner kan bli nedlagt. Dette melder flere ulike medier, etter at en konsulentrapport bestilt av samferdselsdepartementet er blitt kjent. NRK melder at 26 av 75 trafikkstasjoner kan bli helt nedlagt, mens 22 trafikkstasjoner kan bli nedgradert til servicekontor.

Trafikkforum har også tidligere omtalt områdegjennomgangen i Statens vegvesen, da i forbindelse med ventetid på førerprøver. Trafikkforum uttalte den gang at mangelfulle styringslinjer kunne være en årsak til lang ventetid ved enkelte trafikkstasjoner: – Vegdirektoratet har en fornuftig tilnærming til problemet, og de kravene som er satt derfra til regionene er fornuftige. Men dette er ikke alltid like godt fulgt opp i regionene, og mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til dette, het det i Trafikkforums omtale sommeren 2018.

Tilgang til de aktuelle tjenestene vil også være Trafikkforums tilnærming til problemstillingen fremover. Om Statens vegvesens tjenestetilbud i fremtiden blir ivaretatt av en tradisjonell trafikkstasjon, et såkalt servicekontor eller som førerprøvesteder i kombinasjon med nettbaserte tjenester, er av mindre betydning for trafikkskoler, trafikklærere og elever.

Tilgangen til førerprøvesteder er derimot av avgjørende betydning, og Trafikkforum forutsetter at alle eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I tråd med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med praktisk prøve faller bort.

Alle førerkortrelaterte tjenester skal i prinsippet allerede i dag være selvfinansierende. Den omfattende omorganiseringen som er i gang kan derfor ikke forsvares økonomisk. En så omfattende endring i tjenestestrukturen som nå er igangsatt av samferdselsdepartementet må derfor være begrunnet i økt tilgjengelighet og økt fleksibilitet. Ventetid på førerprøver er i den sammenheng et godt eksempel på at det finnes betydelig forbedringspotensial i måten Statens vegvesen besvarer samfunnsoppdraget på. Vegdirektoratet har lagt ned en betydelig innsats i å fornye Statens vegvesen og bli mer fleksibel og kundevennlig. Vegdirektoratet har gjort en god jobb på dette området, men siden for mye myndighet har ligget til regionene, har det i mange regioner utviklet seg en ukultur som har hatt motvilje både til endringer og til retningslinjer fra vegdirektoratet. Mange steder har også regionene endret seg til det bedre, men andre steder har man hengt etter i en foreldet struktur. Regionene har i for liten grad tatt hensyn til retningslinjer fra vegdirektoratet, noe som har ført til dårlig ressursutnyttelse. Det ligger nå an til at dette slår tilbake på regionene, både gjennom nedskalering av tjenestetilbudet og gjennom flytting av myndighet fra region til direktorat.

Det er på bakgrunn av dette ikke vanskelig å forstå at det er behov for en gjennomgang av tjenestetilbudet, og det er ikke vanskelig å forstå at et av rådene i konsulentrapporten er å sørge for å ta tilbake kontrollen over de regionale og lokale tjenesteutøverne. Det er derimot all grunn til å være kritisk til at et prosjekt som tar sikte på å oppnå økt effektivisering ikke i større grad tar utgangspunkt i kunden, men tvert imot ønsker å definere hvordan kunden skal agere, og overlater belastningen med å få utført basale kundetjenester til kunden i stedet for å legge opp til fleksible løsninger som ivaretar kundens behov. Det er nok riktig å ta i bruk selvbetjeningsløsninger der det er mulig, men det må være mulig å få gjennomført førerprøver i alle klasser uten å måtte reise i to timer eller mer, som i rapporten anses som akseptabel reisetid. I tillegg til å være en belastning for kunden vil en slik ordning selvfølgelig også være konkurransevridende og sentraliserende.

En omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome styringsinnretningen på regionnivå har vår fulle støtte. Vi forutsetter imidlertid at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser.

###

«I dagens organisering har TK-direktøren ingen direkte styringsmulighet, da den formelle styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via Regionvegsjefer til TK-avdelingene. TK i Vegdirektoratet er fagansvarlig for TKavdelingene i regionene. Fra et effektiviseringsperspektiv er det en frikobling mellom fag og produksjon som vurderes uheldig, og vanskeliggjør en effektiv produksjon. Over tid har det utviklet seg stor grad av autonomi og forskjellig organisatorisk innretning i de fem regionene, som bidrar til at helhetlig styring av TK-området blir krevende. Capgemini Consulting oppfatter at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»

–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 7

«Den formelle styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via Regionvegsjefer til TK-avdelingene. Til tross for at TK-avdelingen i Vegdirektoratet er fagansvarlig, har den ikke direkte styringsansvar for regionenes produksjon og økonomi. Det er en frikobling mellom fag og produksjon noe Capgemini Consulting mener er uheldig, og vanskeliggjør en effektiv produksjon. TK opplever ulike rammebetingelser fra region til region. Dette gjelder både økonomi, ulik delegering av fullmakter samt ulik policy på flere felt som følge av ulike regionale vedtak innenfor samme saksområde. Årsaken til dette er å finne i dagens organisasjonsmodell, samt i instruksen for Statens vegvesen med gyldighet fra mars 2011. Instruksen slår fast at regionvegsjefene har ansvaret for all operativ drift innen etaten. TK-direktøren i Vegdirektoratet har dermed ingen direkte styringsmulighet overfor TK-avdelingene i regionene. For regionene oppleves to styringslinjer ikke nødvendigvis som koordinert eller som overensstemmende, og enkelte regioner mener styringssignalene fra Vegdirektoratet er mangelfulle med hensyn til føringer og prioriteringer. I hvilken grad styringen oppleves som koordinert er individuelt betinget, og henger sammen med hvorvidt TK-faget er et prioritert område i regionen. Hva gjelder effektiviseringsarbeid innenfor TK-området, oppfatter Capgemini Consulting at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»

–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 85, 86

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Føreropplæringen virker!

Ungdom blir stadig tryggere i trafikken, mens risikoen øker for eldre bilførere, særlig for menn. Mens ungdom tidligere har vært overrepresentert i ulykkesstatistikken er det altså en bedring blant de yngste, samtidig som risikoen øker for alle over 45. Dette skyldes bedre føreropplæring, mener Trafikkforum, som er Norges nest største organisasjon for trafikklærere og trafikkskoler.

Med 108 drepte i trafikken i 2018 er det over 70 år siden færre er blitt drept på norske veier. I 1947 var det til sammenligning 94 mennesker som mistet livet i trafikken.

Ulykkesutviklingen siden den nye føreropplæringsmodellen ble innført i 2005 viser at føreropplæringen har stor betydning for risikonivået i trafikken. Uerfarenhet har alltid vært sett på som en risikofaktor, men det er oppsiktvekkende at det nå er de erfarne førerne som øker på ulykkesstatistikken, samtidig som antall drepte totalt sett går ned.

De fleste land i Europa har hatt nedgang i antall drepte i trafikken siden 1991, og det har vært vanlig å vise til bedre veier og sikrere biler som hovedforklaring på dette.

Noe av årsaken til at færre blir drept er selvfølgelig at det har blitt bedre veier og sikrere biler, men dette forklarer ikke at ungdom i dag er mindre utsatt for risiko enn tidligere, samtidig som risikoen øker blant godt voksne. Aldersgruppen over 45 har gjennomgående nyere og sikrere biler enn ungdom, men likevel er det altså en økning av bilførere over 45 som blir drept i trafikken.

Trafikkforum mener bestemt at dette skyldes endringer i føreropplæringen. Uerfarne førere i dag har en helt annen føreropplæring bak seg, som i større grad setter dem i stand til å vurdere risiko og ta riktige beslutninger. Ungdom blir derfor stadig tryggere i trafikken. De eldre bilførerne er gjerne gode på faktakunnskap og grunnleggende kjøreferdigheter, men mangler kanskje det overordnede perspektivet som unge bilførere lærer i dag.

Menn over 45 vil si menn som kjørte opp for over 25 år siden. Mens det den gangen ble fokusert mest på faktakunnskap og grunnleggende kjøreferdigheter, skal den norske føreropplæringsmodellen i dag ta utgangspunkt i at førere skal få nødvendig øving og erfaring i å samhandle med annen trafikk, vurdere risiko, opparbeide selvinnsikt og å ta gode og selvstendige beslutninger med lav risiko.

En annen oppsiktvekkende nyhet som bidrar til å styrke påstanden om at den norske føreropplæringsmodellen virker, er den nedslående nyheten fra nabolandet Sverige, hvor det var en økning i antall drepte i trafikken fra 253 i 2017 til 325 i 2018.

Mens Norge har en forskningsbasert føreropplæring hvor det legges vekt på samhandling og beslutningskvalitet og obligatorisk opplæring på områder som er vanskelig å evaluere ved førerprøve, har Sverige en opplæringsmodell med stor grad av fleksibilitet og frivillighet.

Et forslag til endret føreropplæringsmodell i Sverige er nå ute på høring, og en av endringene i forslaget som er ute på høring er nettopp å innføre obligatoriske deler som skal sikre kompetanse som er vanskelig å måle ved førerprøven.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Obligatorisk opplæring gir gyldig fravær!

En samlet bransje har siden det ble innført nye regler for fravær i videregående skole jobbet for å gjøre det enklere å gjennomføre føreropplæring i tråd med læreplanens intensjoner uten at elevene skal bli straffet med ugyldig fravær på skolen. Både Trafikkforum og ATL har sammen og hver for seg nedlagt betydelige ressurser for å forklare utfordringene med tanke på en god løsning. I regjeringserklæringen fra den nye Solberg-regjeringen kommer det frem at bransjen delvis blir hørt, ettersom obligatorisk opplæring vil gi gyldig fravær.

I regjeringserklæringen fra den nye Solberg-regjeringen kommer det frem at bransjen delvis blir hørt, ettersom obligatorisk opplæring vil gi gyldig fravær.

Det er neppe obligatorisk opplæring som har vært det største problemet, hverken når det gjelder muligheten til å oppfylle målene i læreplanen eller å få elevene til å gjennomføre opplæringen på dagtid på hverdager. Det er først og fremst ordinære kjøretimer som har vært problematisk, særlig med tanke på måloppnåelse på trinn 3. Likevel kan intensjonen i regjeringserklæringen gi en positiv effekt også på ordinære kjøretimer, siden virkningen av at obligatorisk opplæring gir gyldig fravær blir at alle elever i videregående skole får tre dager mindre ugyldig fravær i forbindelse med føreropplæring, som dermed kan frigjøre tid til de viktige målene i føreropplæringen.

En kort oppsummering over den jobben som har vært gjort for å oppnå gyldig fravær for føreropplæring finner du ved å klikke på denne linken



Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

av Anders Noren.

opp ↑