16 år og førerkort for bil?

Skal 16-åringer på bygda få førerett for bil?

Det regjeringsoppnevnte demografiutvalget foreslår dette som et av flere tiltak for å opprettholde bosettingen i distriktene. Vi har en aldrende befolkning, nordmenn lever lenger, men får færre barn, og ungdom har en tendens til å trekke inn til de større byene når de etablerer seg. Alt dette fører til avfolking av distriktene, og dette er altså et problem som har fått regjeringen til å sette ned et utvalg. Ett av de tiltakene dette utvalget altså har foreslått er

Forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile.

For oss som har trafikksikkerhet som rettesnor i det daglige er den første innskytelsen gjerne bare nei.

Den andre innskytelsen er at dette tiltaket medfører betydelig økt risiko for de ungdommene som helst skal leve og bo i distriktene i mange år fremover. (Og dermed er dette en dårlig ide.)

Den tredje innskytelsen er at det er litt fristende å spørre utvalget hvorfor dette tiltaket eventuelt bare skal gjelde i distriktene, for det er jo der de mest alvorlige ungdomsulykkene skjer.

Så tenker vi at dette utspillet må vi møte med faglig argumentasjon. Og da er det viktig at utspillet ikke bare blir diskutert som et tiltak for å få ungdom til å bli boende i distriktene, men hvilken betydning et slik tiltak vil ha for trafikksikkerheten. (Vi har lyst til å bare si nei, men vi vil likevel ha en faglig tilnærming til spørsmålet, og vi vil vurdere problemstillingen objektivt ut fra foreliggende forskning.)

Erfaringsparadokset

Väg- og transportforskningsinstitutet utarbeidet i 2002 en rapport på oppdrag fra det svenske Vägverket, der hovedfokus var å avdekke fordeler og ulemper ved privat øvelseskjøring (Gregersen og Nyberg, 2002).

Manglende erfaring har vist seg å være en av de viktigste faktorene bak unge, ferske bilføreres ulykkesutsatthet, skriver forfatterne av rapporten. Å løse dette problemet beskrives av forfatterne som et nærmest uløselig problem, siden den nødvendige erfaringen som må bygges opp for å bli en trygg bilfører må bygges opp i den perioden de unge førerne er mest utsatt for risiko; dvs når de er unge og uerfarne.

I Norge har vi møtt dette problemet ved å senke minstealderen for øvelseskjøring med bil til 16 år, samtidig som vi har innført en trinnvis opplæringsmodell som skal legge til rette for at elevene kan øve mye på det de har lært på trafikkskolen før de avlegger førerprøve som 18-åringer. Men demografiutvalget vil altså at vi skal slippe 16-åringene ut på veien alene, i alle fall i distriktene.

Tenker nå demografiutvalget å senke minstealderen for øvelseskjøring til 14 år? For hvis ikke så mister vi jo faktisk det tiltaket som vi har iverksatt for å redusere ungdomsulykkene. Og det tiltaket har åpenbart virket, ungdomsulykkene er påviselig redusert i betydelig grad siden dette tiltaket ble innført. 

Nils Petter Gregersen og Anders Nyberg i Väg- og transportforskningsinstitutet omtaler det som okontroversiellt at man trenger erfaring for å bli en trygg bilfører. Det er derimot vanskelig å påvise om årsaken til at risikoen blir gradvis mindre etterhvert som bilførerne blir eldre skyldes mer erfaring, eller om det er et resultat av at bilførerne blir eldre i seg selv. Risikoen kan altså ha noe med alder og modenhet å gjøre også. Ukontroversielt, ja. Men utspillet fra demografiutvalget oppleves som kontroversielt.

Nå har ikke demografiutvalget foreslått å senke minstealderen for øvelseskjøring til 14 år, men det er en naturlig konsekvens av forslaget, om vi ikke bare skal slå det viktigste tiltaket vi har iverksatt for å forebygge ungdomsulykker ut med badevannet. Resultatet vil ikke bare bli yngre bilførere alene på veien, resultatet vil bli yngre bilførere med betydelig mindre erfaring bak seg, og betydelig kortere tid bak seg til læring og refleksjon.

Men hva hvis konsekvensen virkelig blir å senke aldersgrensen for øvelseskjøring? Kan vi løse utfordringen slik?

Rapporten fra Väg- og transportforskningsinstitutet viser at selv under øvelseskjøring med ledsager er det en økning i risiko når føreren er ung, og det er dessuten vanskelig å identifisere om hovedårsaken til økt risiko er manglende erfaring eller manglende modenhet. (Mest sannsynlig er det nok begge deler.)

En mulig løsning på erfaringsparadokset er ifølge Gregersen og Nyberg å innføre et trinnvist førerkortsystem, der man gradvis utvider føreretten etterhvert som føreren blir eldre, mer moden og får mer erfaring. Men den ekstremt høye risikoen som er forbundet med unge bilførere med lite erfaring og lav modenhet har ført til at vi både i Norge og i Sverige i stedet har valgt å senke minstealderen for øvelseskjøring, og oppfordrer til å øvelseskjøre mye etter innlæring på trafikkskole men før førerprøven.

En utfordring med den norske føreropplæringsmodellen har riktignok vært å få ungdommene til å øvelseskjøre nok. Transportøkonomisk institutt peker i en undersøkelse (Sagberg, 2002) på at risikoen faktisk øker med moderat øvelseskjøring, men at risikoen avtar igjen når mengden øvelseskjøring når et visst nivå. Dette kan være fordi selvsikkerheten øker med økt erfaring, mens det skal mye erfaring til før selvinnsikten øker tilsvarende og/eller oppnådd kompetanse i større grad er i samsvar med oppnådd selvinnsikt.

Kan lavere aldersgrense tilføre mer erfaring?

«Ingenting är vunnet om man lyckas sänka antalet olyckor  efter  man  fått  körkort,  men  samtidigt  ökar  olyckorna  under  övningskörning i motsvarande grad.»

Gregersen og Nyberg skriver at det er en forutsetning at et tiltak munner ut i lavere risiko og færre ulykker. Dersom tiltaket i seg selv fører til økt risiko er ingenting vunnet. Dette innebærer at en endring må føre til netto risikoreduksjon, og det innebærer etter vårt syn at det er en del vesentlige begrensninger i føreretten som må til for i det hele tatt å kunne vurdere lavere minstealder for førerett. I tillegg er det en forutsetning at den norske føreropplæringsmodellen, som påviselig virker etter intensjonene, videreføres. Skal den norske føreropplæringsmodellen videreføres innebærer det at opplæringen tar noe tid, og at det er rom for mye privat øvelseskjøring. Sammenholdt med at alder og modenhet også er av betydning tilsier det at minstealderen for øvelseskjøring ikke bør senkes ytterligere, og om man da skal få tid til læring, refleksjon og øving før førerprøve er det ikke mulig å senke aldersgrensen for førerkort klasse B til 16 år, men med tilstrekkelige begrensninger i føreretten kan det kanskje vurderes å innføre midlertidig førerett fra 17 år.

De mest alvorlige ungdomsulykkene har noen felles kjennetegn. Ulykkene skjer på natt, på helg, og med jevnaldrende i bilen. Disse faktorene må elimineres. Midlertidig førerett fra 17 år må derfor begrenses til å gjelde på dagtid, på hverdager og uten passasjerer under 25. Det er derimot ingen grunn til at den midlertidige føreretten skal begrenses til distriktene, det er der risikoen er størst.

Referanser:

Gregersen, Nils Petter og Nyberg, Anders. (2002). Privat övningskörning. Väg- og transportforskningsinstitutet. Hentet fra: http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:675219/FULLTEXT01.pdf

Sagberg, Fridulv. (2002). Mengdetrening, kjøreerfaring og ulykkesrisiko. Transportøkonomisk institutt. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=8501

Kommentarer er stengt.

av Anders Noren.

opp ↑