Vurderer forenklet førerprøve for klasse B med manuell giring

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen vurdere om det bør utredes en ordning med forenklet førerprøve ved utvidelse fra klasse B med kode 178 til klasse B ubegrenset.

Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025, og allerede i dag er de aller fleste nye personbiler og lette varebiler som blir solgt i Norge kjøretøy uten manuell giring. Det er derfor både naturlig og ønskelig at opplæring og førerprøve i stadig større grad også gjennomføres på automatgir. Det vil likevel finnes mange kjøretøy med manuell giring på norske veier i overskuelig fremtid, og selv om stadig færre førere vil ha behov for å kjøre disse kjøretøyene, må det fortsatt være mulig å oppnå førerett for motorvogn med manuell giring.

For Trafikkforum er det viktig å holde fast på prinsippet om at grunnleggende ferdigheter skal dokumenteres ved førerprøve i samsvar med intensjonene i den norske føreropplæringsmodellen. For kandidater med bestått førerprøve klasse B gjennomført med automatgir, kan imidlertid det å dokumentere tilstrekkelige grunnleggende kjøreferdigheter på manuelt giret kjøretøy i førerkortklasse B gjennomføres i form av en forenklet førerprøve som ikke nødvendigvis trenger å ta 75 minutter, som er tidsrammen for ordinær førerprøve klasse B.

Forenklet førerprøve ved utvidelse vil føre til at gebyr for gjennomføring av førerprøve ved utvidelse blir lavere, og kostnadene for kandidaten blir dermed mindre. I tillegg vil en slik endring være fordelaktig for førerprøvekapasiteten.

Trafikkforum har derfor tatt initiativ til å innføre en ordning med forenklet førerprøve ved utvidelse av førerett fra klasse B kode 78 til førerett klasse B ubegrenset. Trafikkforum har bedt samferdselsdepartementet om å gi Statens vegvesen i oppdrag å utrede en slik endring, herunder å ta stilling til innhold og rammer for førerprøven.

På bakgrunn av dette har Statens vegvesen fått i oppdrag fra samferdselsdepartementet å vurdere en slik utredning.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Tillater høyere hastighet med henger og campingvogn

Et forslag om endringer i hastighetbestemmelser på veg ble 5. mars 2021 sendt på høring. Forslaget omhandlet mulighet for å øke fartsgrensen på tilhenger uten brems over 300 kg fra 60 – 80 km/t, mulighet for innføring av «Tempo-100»-ordning, slik at tilhengere som oppfyller visse tekniske særkrav lovlig kan kjøres i inntil 100 km/t på vei med slik fartsgrense, og muligheten for å øke kravet til en motorvogns maksimale konstruktive hastighet for å ha lov til å kjøre på motorveg og motortrafikkveg fra 40 til 60 km/t.

I en pressemelding i dag, melder samferdselsministeren at de to endringene som gjelder fartsgrense for tilhenger trer i kraft i dag.

– Stor fartsforskjell mellom biler med og uten henger eller campingvogn kan være farlig i trafikken. Derfor øker vi nå tillatt hastighet for tilhengere uten bremser fra 60 til 80 km/t. Noen tilhengere og campingvogner kan godkjennes for hastigheter opp til 100 km/t, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Endringene trer i kraft i dag.

– Dette er en endring jeg vet mange har ventet på. Særlig campingturister vil sette pris på at norske fartsgrenser er blitt enklere å forstå og følge, og mer i pakt med reglene i våre naboland. Høyere tillatt hastighet er denne gang også bra for trafikksikkerheten, fordi reduserte fartsforskjeller kan bidra til færre farlige forbikjøringer og påkjørsler bakfra. Det har vært en forutsetning at ulykkesrisikoen på norske veier ikke skal øke, sier samferdselsministeren.

Reduserer risiko for ulykker

Med stadig høyere fartsgrenser på mange veier, har fartsforskjellene mellom biler med og uten tilhenger eller campingvogn økt. Endringene i trafikkreglene er gjort for å redusere denne forskjellen. Dermed minsker risikoen for farlige forbikjøringer og påkjøringer bakfra, heter det i pressemeldingen fra samferdselsdepartementet.

De nye reglene

  • Tillatt hastighet for tilhengere uten bremser er økt fra 60 til 80 km/t
  • Tilhengere som oppfyller visse tekniske krav, kan få godkjenning til 100 km/t (Tempo 100-godkjenning)

Alle tilhengere: 80 km/t

For tilhengere med bremser gjelder allerede hastighetsbegrensning på 80 km/t. Endringen innebærer at alle tilhengere nå kan trekkes i 80 km/t. Tilhengere som tas i bruk i Norge i dag er teknisk dimensjonert og godkjent for 80 km/t.

Etter særskilt godkjenning: 100 km/t

For tilhengere som oppfyller visse tekniske særkrav, blant annet til hydraulisk støtdemping og stabiliserende tilhengerkobling, kan Statens vegvesen etter godkjenning av tilhengeren utstede et såkalt Tempo 100-bevis. Tilhengere med Tempo 100-bevis vil kunne trekkes i opp til 100 km/t, så lenge kombinasjonen av trekkbil og tilhenger også er egnet for dette. Tilhengere og campingvogner godkjent for Tempo 100 må gjennomføre EU-kontroll på lik linje med personbiler.

Statens vegvesen vil på sine nettsider tilby en kalkulator som gjør det enklere å finne ut om kombinasjonen av bil og henger/campingvogn vil kunne bli godkjent for 100 km/t.

Mer informasjon om Tempo 100-ordningen vil bli tilgjengelig hos Statens vegvesen: www.vegvesen.no/tempo100

Se pressemelding på regjeringens nettsider Høringsoppsummeringen kan leses her

Fotokred: Adria

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Regjeringen iverksetter tiltak for å få flere tungbillærere

Regjeringen bevilger ekstra penger for å utdanne flere trafikklærere for lastebil og buss, og vil også gjøre det enklere for personer med lang erfaring som tungbilsjåfør å bli trafikklærer på tunge kjøretøy. Dette ifølge en pressemelding publisert på regjeringen.no i dag.

– Uten lastebilen stopper Norge. Derfor må vi sørge for at vi har nok sjåfører og da må vi også har nok kjørelærere for lastebil. I årene som kommer vil vi mangle lærere. Derfor gir vi penger til å ta opp 25 ekstra studenter i kullet som starter ved Nord universitet til høsten og vi gjør det enklere for søkere med realkompetanse å komme inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen.

Regjeringen vil også iverksette tiltak for at det skal bli lettere å komme inn på tungbillærerutdanningen for yrkessjåfører, og de vurderer også å endre utdanningsløpet slik at det blir mulig å ta en toårig grunnutdanning hvor man ender opp med tungbilkompetanse etter to årig grunnutdanning, slik at man ikke må ta grunnutdanning på liten bil først.

– Vi vil nå gjøre det enklere for de som har erfaring fra sjåføryrket å bli lærere. Mange med lang erfaring som tungbilsjåfør, som kunne blitt gode trafikklærere, kommer ikke inn på utdanningen. Det gjør vi nå noe med, og på litt lengre sikt vil vi vurdere å legge om trafikklæreropplæringen slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Løsningen regjeringen nå kommer med, er tredelt:

  • Åpne for søkere med realkompetanse. Nord universitet endrer opptakskravene for årets opptak, slik at det blir enklere å komme inn med realkompetanse. Endringene vil gjøre at flere med bakgrunn fra yrket tungbilsjåfør kan komme inn på grunnutdanningen. Deretter kan de gå videre til påbyggingen for tungbil og til slutt ende opp som lærer for tungbil. Endringene gjelder for kullet som starter til høsten.
  • Som en prøveordning tar Nord universitet opp 25 ekstra studenter på kullet som starter til høsten.
  • På lang sikt er målet å lage en ny studiemodell for trafikklæreropplæringen, slik at det blir en egen toårig utdanning for å bli trafikklærer for tungbil, i stedet for en påbygning på toppen av toårig trafikklærer for lett bil. Kunnskapsdepartementet går nå i dialog med de to institusjonene som utdanner trafikklærere, OsloMet – storbyuniversitetet og Nord universitet og også med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen for å se hvordan dette kan gjøres.
Se pressemeldingen på regjeringen.no

 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Først på skadested

NKT Traume, Norsk førstehjelpsråd og Fynd Reality har laget en applikasjon som kan brukes på Trafikalt grunnkurs, og som er en del av den nasjonale dugnaden Sammen redder vi liv.

Bakgrunnen for prosjektet er en bestilt utredning fra Helsedirektoratet på det gjeldende kurskonseptet til førstehjelpsdelen i Trafikalt grunnkurs, som munnet ut i denne rapporten

Det digitale læringsverktøyet «Først på skadested» er nå klart for lansering.

Utviklerne ønsker mest mulig bruk av appen ut dette året, slik at de kan få noen erfaringsdata som kan benyttes til siste finpuss av spillet.

«Først på skadested» er ment som en tilgjengelig ressurs for både instruktører og elever, og kan være en god måte å forberede seg til kurs på.

Applikasjonen er pedagogisk lagt opp med læringsmål og oppgaver knyttet til læringsmålene som må gjennomføres og besvares riktig før man kan starte spillet, og applikasjonen gir god veiledning når det er behov for det, uansett hvor i applikasjonen man befinner seg.

Applikasjonen er et nyttig verktøy som mange trafikklærere vil sette stor pris på. Hjelpemiddelet er i seg selv et godt verktøy til bruk i undervisningen, og slike verktøy har vært savnet og etterlyst av mange.

Spillet kan lastes ned gratis på:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Ny TABS-app lansert i dag!

Vår samarbeidspartner Lime Green presenterte i dag den nye TABS-appen. TABS har hele tiden vært et ypperlig verktøy for trafikkskoler og trafikklærere, og får nå altså enda flere nyttige funksjoner.

– Dette handler ikke bare å gi trafikklærerne en effektiv arbeidshverdag, men også å levere gode kundeopplevelser for kundene, både elever og foresatte, sa Didrik Joerges Michelsen i Lime Green ved lanseringen på Trafikklærerdagen i dag.

TABS-appen gir mye bedre funksjonalitet for sømløs kommunikasjon mellom trafikkskolen og kunden, ved at det er mulig å legge inn både flere trafikklærere, kontoret, eleven og foresatte i kommunikasjonsflyten. Det vil også være mulig å logge øvelseskjøringsruter.

– TABS-appen gir trafikkskolene en ny plattform for å kommunisere med elever og foresatte. Ved hjelp av den nye meldingsfunksjonaliteten i appen kan skolene nå ha direkte dialog med elever og foresatte, sier produktsjef Thorsten Heberger i TABS.

– Det vil selvfølgelig være innstillinger i TABS som gjør at lærerne kan sette egne regler for om og når de er tilgjengelige for å kommunisere med elevene. I TABS-appen kan elevene også registrere øvingskjøring og dele sine ruter med lærer.

Appen inneholder også funksjonalitetene dere kjenner fra tabselev.no. I månedene som kommer vil vi også legge til annen funksjonalitet i appen som skolene har etterspurt, fortsetter Thorsten.  

– Den første versjonen av app-en blir gjort tilgjengelig for trafikkskolene og deres elever i løpet av de nærmeste ukene. Det blir lagt ut mer informasjon i TABS om dette på mandag.

Den nyheten som vi i Trafikkforum er mest begeistret for, er en av de nyhetene som kommer i løpet av høsten. Muligheten for å signere elevavtale/skolereglement elektronisk i foreldre-appen, signering fra foresatte på skjema for økonomisk oppgjør, og bestilling av første time etter Trafikalt grunnkurs. Det kommer også en egen lærer-app med varsling om nye meldinger og bookinger.

Trafikkforum er stolte over å ha vært med på TABS-eventyret helt siden Lime Green tok over drift og utvikling av TSP i 2016. Vi setter stor pris på samarbeidet med Lime Green, og er glade for at de fortsetter å utvikle allerede gode produkter til glede og nytte for bransjen.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Forsvinningspunktet

Hvordan kan du bruke forsvinningspunktet som et verktøy for å velge riktig fart? Trafikkforums rådgiver Tore Johannessen forklarer.

Sikring av last

Denne korte filmsnutten viser på en enkel måte risikoen ved usikret last med ulik vekt ved tipp, bremsing og sving.

Sikring av last

Statens vegvesen meldte 20. oktober i fjor en endring i lastsikringskurs som i praksis innebærer at enkelte demonstrasjoner kan vises på film i stedet for å gjennomføres ved prøvekjøring.

Trafikkforum har med utgangspunkt i denne endringen produsert en enkel filmsnutt som viser risikoen ved usikret last med ulik vekt ved tipp, bremsing og sving.

Denne filmen er tilgjengelig for medlemmer.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Nå er den her! Få ett prøveeksemplar tilsendt gratis!

Trafikkforums nye MC-bok er nå klar på lager, og vi vil veldig gjerne vise frem den nye boka til alle interesserte.

Trafikkforums medlemsskoler som driver med MC-opplæring vil få en bok i posten uten å foreta seg noe som helst, men vi vil gjerne vise frem den nye boka til andre trafikkskoler også.

Vil du ha ett gratis prøveeksemplar?

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Hva vil vi med øvingsbanene?

NAF vil gjerne ha innspill fra både trafikklærere og elever for å planlegge fremtiden for øvingsbanene. Det har vært gjort et omfattende arbeid med å utvikle banene til dagens standard, men NAF tenker fremover, og vil gjerne legge enda bedre til rette for lærere og elever i fremtiden. NAF vil derfor gjerne ha tilbakemelding på hva trafikklærerne ønsker seg i fremtiden, sier Marianne Søhagen i NAF Trafikktrening.

– Vi har behov for innspill fra de som bruker banene våre. NAF ønsker å vite hvordan øvingsbanene fungerer i dag, samt hva vi skal levere på i fremtiden. Tiltakene vi har hatt fokus på er å skape et mer naturlig trafikkmiljø med skilt og oppmerking, nye stikkveier, endret kjøremønster og en generell oppgradering av lokaler og uteanlegg.

Dette er tiltak vi nærmer oss sluttfasen med, så nå må vi starte prosessen med hvordan vi skal utvikle oss fremover.

NAF har som mål å bli oljefrie i 2030 for å redusere miljøavtrykket, men utskifting av ett øvingsfelt har en kostnadsramme på et par millioner kroner, så dette er kostnadskrevende omlegging som må strekkes over tid, sier Søhagen.

­– I tillegg vet vi at elevenes behov for opplevelser og erfaringer vil endre seg med utviklingen av kjøretøyteknologien og nye læreplaner. Vi trenger derfor å få innsikt i hvordan trafikklærerne vurderer dagens anlegg og hva de eventuelt tenker om fremtiden. 

– Dette blir en veldig viktig oppgave for trafikklærerne fordi det vil legge grunnlaget for den utviklingsprosessen vi skal ha sammen med bransjen og premissleverandørene. Målet er å definere en prototype på fremtidens øvingsbane.

Det vil jo da påvirke trafikklærernes arbeidshverdag fremover.

Prosessen som NAF legger opp til er tredelt:

  1. Trafikklærernes faglige opplevelser, trafikklærernes vurdering av dagens anlegg i forhold til nullvisjonen, og trafikklærernes vurdering av dagens anlegg i forhold til læreplanens mål og intensjoner.
  2. Elevenes opplevelse av sikkerhetskurset, øvingsbanen og sikkerhetshallen
  3. Trafikklærernes opplevelse av møtet med NAF som tjenesteleverandør og trafikklærernes kundetilfredshet.

Prosessen er like ved å starte opp, og NAF håper at trafikklærerne vil benytte anledningen til å engasjere seg.

– Vi er helt avhengige av god innsikt i trafikklærernes vurderinger og tanker, avslutter Marianne Søhagen, som er fungerende fagsjef i NAF Trafikktrening.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Ny avbestillingsfrist 7 dager før øvingsbane

Seks måneder etter nedstengningen er det fortsatt flere elever og førerpørvekandidater i omløp enn normalt, og samtidig er kapasiteten ved øvingsbanene lavere enn normalt pga smittereduserende tiltak i forbindelse med covid-19-pandemien.

Denne situasjonen blir ikke bedre av at mange trafikkskoler har møtt utfordringen ved å bestille opp flere tider på øvingsbanen enn det er behov for, for så å avbestille på kort varsel. Dette har naturlig nok ført til enda dårligere kapasitet, siden kapasiteten ikke blir utnyttet maksimalt.

NAF innfører på bakgrunn av dette en midlertidig ordning der fristen for endringer og avbestillinger blir satt til 7 dager før kursstart. Dette blir gjort for å øke muligheten for andre til å nyttiggjøre seg ledig tid. Udokumenterte avbestillinger etter avbestillingsfristen vil som tidligere bli fakturert.

Mange trafikkskoler har også tatt kontakt med Trafikkforum for å ta opp problemet med kapasitet og ventetid på øvingsbanene. Trafikkforum støtter derfor tiltaket fra NAF, og vi henstiller alle trafikkskoler om å bidra til å utnytte kapasiteten på øvingsbanene maksimalt.

Les mer her:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Bli en bedre veileder!

OsloMet starter på nytt opp studiet «Profesjonsrettet veiledning» i januar 2021. Studiet egner seg for mange forskjellige yrkesgrupper hvor det er aktuelt å veilede nyansatte, og studiet er også en god start for å bli praksisveileder for trafikklærerstudenter ved OsloMet.

Med videreutdanning i veiledning kan du kvalifisere deg til å veilede nyutdannede yrkesfaglærere, trafikklærere, politistudenter, fengselsaspiranter og andre, skriver OsloMet på studiets nettside.

En veldig god grunn til å ta dette studiet for trafikklærere med ettårig utdanning fra Statens trafikklærerskole, er at dette studiet kan åpne muligheten for flere studier i universitet- og høyskolesektoren.

Opptakskrav er i utgangspunktet to- eller treårig utdanning på høgskolenivå eller tilsvarende, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, men man kan også komme inn på studiet etter realkompetansevurdering:

Krav til realkompetanse er generell studiekompetanse (GSK)/realkompetanse + minimum tre års relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning), fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 % av de tre årene (40/60 eller 60/40). Relevant yrkespraksis er opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet, og relevant utdanning er innen veiledning og annen pedagogisk utdanning.

Søknadsfrist for studiet er 15. november, men søknadsportalen stenges ikke før studiet er fullbooket.

Følg denne lenken for informasjon og søknad: https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/profesjonsrettet-veiledning

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Endring i lastsikringskurs

Statens vegvesen melder i dag om endringer i opplæring i sikring av last, nærmere bestemt demonstrasjoner for å vise at last som
er sikret feil eller for dårlig kan falle av.


Ved innføring av ny føreropplæring fra 1. januar 2005 ble det satt krav om kurs i sikring og merking av last for en del førerkortklasser. Kravene fremgikk av trafikkopplæringsforskriften (troff) § 27-1 Kurs
i sikring og merking av last – klassene BE, D1E, DE og T og § 27-2 Kurs i sikring av last – klassene C1 og C.

Det ble gitt føringer for at opplæringen i begge kurs skulle omfatte praktiske demonstrasjoner med prøvekjøring for å illustrere at for dårlig sikret last vil kunne forskyve seg eller falle av.

Det har kommet mange innvendinger mot dette, og etter ny vurdering, bl.a. i samråd med tilsynet, har Statens vegvesen kommet frem til at det ikke lenger skal være krav om demonstrasjon med prøvekjøring i
hvert kurs.

Les mer her:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Takk for oss Straand Treffet 2020!

Takk for oss Straand Treffet 2020!

Vi ser tilbake på en helt fantastisk helg som har vært full av inntrykk og flotte opplevelser. Et meget solid gjennomført treff fra A til Å; dette var moro!

Fredag startet med NRK og en prat med Samferdselsminister Knut Arild Hareide der temaet var MC-sikkerhet; forøvrig et tema som har vært en rød tråd gjennom hele helgen for oss i Trafikkforum. Tore Johannessen og Hareide tok opp igjen tråden fra siste møte tidligere i sommer da den mye omtalte videoen som ble publisert av Samferdselsdepartementet ble spilt inn.

Det ble også tid til noen lufteturer på herlige MC-veier for Johannessen med forskjellige samarbeidspartnere og viktig nettverksbygging. På lørdag var det duket for innspilling av ny film om MC-sikkerhet. Filmen er et samarbeid mellom NAF og Trafikkforum, der Tore Johannessen, Thomas Rouse og Endre Kristiansen sto for produksjonen. Filmen hadde sin urpremiere i forbindelse med Johannessens innlegg under Straand-Treffets andre dag, og ble godt tatt imot av de fremmøtte.

Lavere risiko for barn og unge

Mange drept og hardt skadd i møteulykker, men færre utforkjøringsulykker. Ingen drepte mopedister, lavt antall drepte og hardt skadde syklister og ingen drepte barn under 16 år. Dette er noen av trendene fra 2019.

Man skal være forsiktige med å legge for mye vekt på utslag i ulykkesstatistikken for ett enkeltstående år. Som oftest vil det være av større betydning for trafikksikkerhetsarbeidet å se på utviklingen over en periode på flere år. Men også over tid er det tydelige tegn på at de yngste aldersgruppene viser en bedre utvikling enn de over 45. Her er noen av de mest interessante funnene som blir presentert i Trafikksikkerhetsutviklingen 2019, som er den årlige oppfølgingsrapporten om trafikksikkerhetsutviklingen som blir utarbeidet som grunnlagsdokument for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.

Aldersgrupper

Over tid har utviklingen vært positiv for alle aldersgrupper, men med betydelige forskjeller. Dersom vi trekker linjene helt tilbake til 60-tallet er det ingen tvil om at utviklingen har vært mest positiv for barn. I 1969 omkom hele 103 barn i alderen 0-14 år i trafikken, mens det i 2019 for første gang ikke omkom noen barn i trafikken2. Dette er en viktig milepæl i trafikksikkerhetsarbeidet.

Vi har også hatt en svært positiv utvikling blant ungdom. Her velger vi å se på utviklingen i drepte og hardt skadde siden år 2000, dvs fra fem år før den nye føreropplæringen trådte i kraft. 18/19-åringene hadde en markant positiv trend fra 2007 til 2017, men at det deretter har vært to år med økt antall drepte og hardt skadde. For 16/17- åringene var det like mange drepte og hardt skadde i 2017 som tilbake i 2010. Her har det imidlertid vært en reduksjon de to siste årene. Det er verdt å merke seg at fordelingen mellom drepte og hardt skadde er svært ulik i de to aldersgruppene. Dersom vi ser på gjennomsnittet for de fem siste årene, har det vært nær fire ganger så mange drepte blant 18/19-åringene som blant 16/17-åringene. Imidlertid var det i samme periode mer enn 50 prosent flere hardt skadde blant 16/17-åringer enn blant 18/19-åringer.

Det er aldersgruppen 45–64 år som har hatt den minst gunstige utviklingen. I første halvdel av 90-tallet utgjorde denne aldersgruppen rundt 15 prosent av de drepte og hardt skadde, mens andelen de siste årene har ligget på i overkant av 30 prosent. Målt i faktisk antall er det kun 13 prosent færre drepte og hardt skadde i aldersgruppen 45-64 år i perioden 2016-2019 sammenliknet med perioden 1990-1993, mens totalt antall drepte og hardt skadde (alle aldersgrupper under ett) er redusert med 59 prosent. En forklaring på dette kan være at denne aldersgruppen har videreført atferd fra de var unge førere på 80- og 90 tallet, med andre holdninger til trafikksikkerhet enn blant flertallet av dagens unge.

Andelen av befolkningen som har fylt 65 år er økende, og denne aldersgruppen utgjør en noe større andel av de drepte og hardt skadde enn for 25-30 år siden.

Særtrekk ved ulykkessiuasjonen i 2019

Dersom vi ser på ulykkesstatistikken for enkeltåret 2019 finner vi følgende særtrekk:

• Ingen drepte under 16 år. Dette er første gang i «moderne tid» det ikke har omkommet noen barn i vegtrafikken. En gjennomgang av statistikken viser at det i 1969 var hele 103 barn i alderen 0-14 år som omkom i vegtrafikken. I 2019 er også tallet på hardt skadde barn historisk lavt.

• Mange drepte og hardt skadde i møteulykker på riksvegnettet. Dette gjelder både drepte og hardt skadde. Hele 65 prosent av de som omkom på riksvegnettet i 2019 omkom i møteulykker.

• Få drepte og hardt skadde i utforkjøringsulykker på riksvegnettet. Dette gjelder både drepte og hardt skadde. I 2019 var det kun fem personer som omkom i utforkjøringsulykker på riksvegnettet. Dette er første året (siden 1990) med færre enn ti omkomne i utforkjøringsulykker på riksvegnettet.

• Få drepte og hardt skadde i kryssulykker. Sammenliknet med tidligere år er antallet særlig lavt for fylkesvegnettet og på kommunale veger. I 2019 var det kun fire personer som omkom i kryssulykker, hvilket er det klart laveste antallet siden 1990.

• Lavt antall drepte og hardt skadde på kommunale veger. Vi har hvert år siden 2015 hatt en reduksjon i drepte og hardt skadde på det kommunale vegnettet. Vi hadde en ny markant reduksjon fra 2018 til 2019. Antall drepte og hardt skadde på det kommunale vegnettet er om lag halvert fra 2015 til 2019.

• Ingen drepte mopedister. Tidligere er det kun registrert ett år med null drepte på moped (2010). I tillegg til null drepte var det i 2019 også svært få hardt skadde på moped.

• Lavt antall drepte og hardt skadde syklister. Det var en markant reduksjon i drepte og hardt skadde syklister fra 2017 til 2018. I 2019 ble antallet redusert ytterligere. Seks syklister omkom i 2019, hvilket er samme antall som i 2018, men betydelig lavere enn antallet i et «normalår».

Hele rapporten kan lastes ned her:

Statusrapport for tiltakene i tiltaksplanen kan lastes ned her:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Forbedret teoriprøve klar i september

Statens vegvesen har siden 2018 arbeidet med et nytt teorisystem for førerkort. Lars-Inge Haslie i Statens vegvesen bekrefter overfor Trafikkforum at det er klart for lansering av det nye systemet i begynnelsen av september.

Nytt system og mer spennende layout på teoriprøver

Gode illustrasjoner og bruk av animasjoner skal gjøre de tradisjonelle teoriprøvene til førerkort mer tydelige og forståelige for kandidatene. Ikke lettere å løse, men enklere å forstå.

Oppstart i september

I starten av september i år skal Statens vegvesen ta i bruk det nyutviklede teoriprøvesystemet. Det betyr ikke at teoriprøver skal gjennomføres på annen måte enn før, bli vanskeligere eller lettere.

Derimot skal en mer moderne layout gjøre oppgavene langt mer tydelige og forståelige for kandidatene.

Teorioppgavene som nå utvikles får gode illustrasjoner og animasjoner, slik at man i større grad enn tidligere kan tydeliggjøre det førerkortkandidatene skal svare på.

-Med det nye systemet på plass, har Statens vegvesen fått et verktøy som effektiviserer oppgaveutviklingen og gir oss mulighet til å gi førerkortkandidatene oppgaver som er både tydelige og forståelige, men fortsatt skiller mellom de som har den nødvendige kunnskapen og de som ikke har det, sier seniorrådgiver Lars-Inge Haslie i Statens vegvesen.

Flere typer teoriprøver gjennomføres i Statens vegvesens lokaler

-Statens vegvesen har i de senere år også administrert teoriprøvene for andre offentlige instanser, som Luftfartstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Utviklingen av systemet har tatt hensyn til at Statens vegvesen skal løse oppgaver med å tilby eksamen for ulike offentlige instanser langt smidigere enn nå, ved at aktørene i større grad kan utvikle og holde orden på egne oppgaver og prøver i systemet, sier Lars-Inge Haslie.

Teoriprøver for droner, helikopter, småfly og sjåfører av farlig gods er eksempler eksamenstyper som allerede gjennomføres i Statens vegvesens lokaler.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

«Hvor blir det av grunnkursbeviset»?

I mai fikk alle trafikkskoler et informasjonsbrev fra Statens vegvesen om endringer i rutinene for trafikalt grunnkursbevis. Vi registrerer imidlertid at det er en del spørsmål om dette, så det kan være greit med en liten klargjøring:

  1. Bevis på gjennomført trafikalt grunnkurs blir nå bare sendt ut elektronisk, til elevens digipost eller eBoks.
  2. Eleven kan ved kontroll vise frem sitt bevis ved å åpne sin digipost eller eBoks der beviset ligger.
  3. Eleven kan eventuelt velge å skrive ut bevis på papir fra altinn.
  4. Eleven kan også få tilgang til sitt elektroniske grunnkursbevis ved å logge seg inn på «din side» på vegvesen.no. For å komme til sitt personlige område, må eleven bruke sikker innlogging via Difis ID-porten, med å bruke for eksempel Min-ID eller Bank-ID.

Både de elektroniske bevisene og utskrift av brev på altinn kan brukes ved kontroll under øvingskjøring sammen med annen gyldig legitimasjon med bilde (bankkort, pass, eller postens ID).

Skolebevis er ikke gyldig legitimasjon.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

«Hva gjør vi med førstehjelp»?

Spørsmål vi får tyder på at det fortsatt er stor usikkerhet rundt gjennomføring av tema 1.5 og tema 1.6 i Trafikalt grunnkurs (og dessuten kurs i ulykkesberedskap på tunge kjøretøy).

Det vises blant annet til at den midlertidige forskriften ble opphevet 1. juli, og at det dermed ikke er rom for unntak lenger.

Nå er det imidlertid slik at «mindre tilpasninger» ikke nødvendigvis trenger en hjemmel i egen forskrift, når tilpasningen er begrunnet i andre bestemmelser hjemlet i forskrift.

I de oppdaterte retningslinjene fra Statens vegvesen står det at [TGK og kurs i ulykkesberedskap] kan gjennomføres som vanlig *bortsett fra mindre tilpasninger etter gjeldende smittevernregler*.

Fra Statens vegvesens side er det med andre ord tatt høyde for at det fortsatt er behov for *mindre tilpasninger*, men at hjemmel for å gjennomføre med *mindre tilpasninger* er ivaretatt gjennom covid-19-forskriften.

Utdrag fra retningslinjene er som følger:

«E. Gjennomføring av trafikalt grunnkurs del 5-7
Etter at det er opna att for å gjennomføre trafikkopplæring innanfor krava som er fastsett i covid-19- forskriften § 15a Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift ved kjøreskoler mv., kan trafikalt grunnkurs del 5, 6 og 7 gjennomførast som vanleg bortsett frå mindre tilpassingar etter gjeldande smittevernreglar.
(…)
G. Gjennomføring av kurs i ulykkesberedskap
Etter at det er opna att for å gjennomføre trafikkopplæring innanfor krava som er fastsett i covid-19- forskriften § 15a Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift ved kjøreskoler mv., kan kurs i ulykkesberedskap gjennomførast som vanleg bortsett frå mindre tilpassingar etter gjeldande smittevernreglar. Som mindre tilpassingar blir også rekna å oppfylle måla som er fastsett i § 25-2 Kursmål for ulykkesberedskap andre ledd nr. 2 om demonstrasjon og praktisk øving, ved hjelp av film, bilde og refleksjonssamtalar så lenge smittevernreglane har krav til avstand mellom personar som gjer dette nødvendig.»

Så er det mange som lurer på hvilke tilpasninger som kan gjøres.

Dette er i stor grad opp til den enkelte trafikkskole og trafikklærer å vurdere, men et par eksempler kan kanskje være til hjelp:

Det viktigste å huske er at elevene fortsatt skal ha 1 meters avstand. Unntaket her er bare elever som går i samme kohort, dvs elevgruppe i skoleverket, og det er altså i liten grad relevant for trafikkskolene.

Mange har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig å gjennomføre undervisningen med denne forutsetningen. Det er imidlertid flere muligheter.

For det første kan man med fordel merke seg det retningslinjene sier om kurs i ulykkesberedskap, der det nevnes bruk av film, bilde og refleksjonssamtaler.

I tillegg er det flere muligheter for å gjennomføre demonstrasjon og praktisk øving og samtidig opprettholde 1 meters avstand mellom elevene. Øving i sikring av skadested kan for eksempel gjennomføres ved at 1 elev sikrer 1 kjøretøy. Har man bare et kjøretøy til rådighet kan evt flere elever observere fra avstand (med 1 meters innbyrdes avstand), og bidra med å hjelpe, kommentere og bli tatt med på råd, og med felles evaluering etterpå. Har man tilgang til flere kjøretøy kan man fint arrangere f.eks. en kyssulykke med 4 kjøretøy, og da kan f.eks. 4 elever få i oppdrag å sikre skadestedet i hver sin retning med utgangspunkt i hvert sitt kjøretøy.

Utfordringen er selvsagt større når vi kommer til å undersøke involverte i ulykken, og å øve på livreddende førstehjelp inne og på skadested.

For å kunne gjennomføre disse delene er det imidlertid avgjørende å huske at det er elevene som skal ha 1 meters avstand. Det er dermed mulig både for lærer å demonstrere med 1 elev som markør, og det er mulig for elever å øve enkeltvis med læreren som markør. Begge disse variantene kan fint gjennomføres som demonstrasjon, slik at andre elever er observatører og skal bidra ved å kommentere, bli tatt med på råd og evaluere og diskutere det som skjer i etterkant.

Kravene i trafikkopplæringsforskriften er som følger jf troff § 8-3:

[Eleven skal]

(…)

5.beherske grunnleggende ferdigheter i forbindelse med trafikkulykker og førstehjelp ved å
a.ha kunnskap om plikter ved trafikkuhell
b.kjenne til rutiner for sikring av og opptreden på skadested
c.kunne vurdere skadeomfang og øve på praktisk førstehjelp
6.delta i redningsarbeidet ved en arrangert ulykke og gjennom denne
a.oppleve å komme først til skadestedet, forstå viktigheten av å kjenne skadeomfanget før ulykken varsles og hvordan varsling gjøres
b.øve på grunnleggende rutiner på skadestedet
c.videreutvikle den praktiske ferdigheten i grunnleggende livreddende førstehjelp ved trafikkulykker

Det kan være en fordel å oppdatere skolens undervisningsplan slik at gjennomføringen er i tråd med denne, eller i alle fall legge inn en formulering om at undervisningen gjennomføres med mindre tilpasninger iht gjeldende smittevernregler.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Kan bli slutt på 17-timers TGK i ungdomsskolen

Statens vegvesen sender enkelte forslag til endringer i trafikkopplæringsforskriften og trafikkopplæringsforskriften på høring. Endringene i førerkortforskriften handler i hovedsak om bestemmelser knyttet til diabetes. Videre gjøres endringer i bestemmelsene om epilepsi og
epilepsilignende anfall. I tillegg foreslås enkelte mindre endringer og korrigeringer i forskriftstekstene.

I trafikkopplæringsforskriften foreslås det endringer i trafikkopplæringsforskriften som følge av direktiv 2020/612/EU. Direktivet inneholder endringer om i hvilke tilfeller en praktisk prøve avlagt
med automatgir skal avmerkes med kode 78 i førerkortet og en endring i kravet til prøvekjøretøy ved praktisk prøve i klasse A2. Norsk rett samsvarer allerede i stor grad med de endringene som fremkommer av direktivet.

Det som nok har størst interesse for trafikkskolene er forslag om å fjerne muligheten til å gjennomføre trafikalt grunnkurs som et 17 timers
kurs i ungdomsskolen. Det blir dessuten presisert at Trafikant i mørket ikke kan gjennomføres i ungdomskolen, – dersom forslaget blir vedtatt. Muligheten til å gjennomføre trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfag trafikk i ungdomsskolen videreføres, men forskjellen på trafikalt grunnkurs og valgfag trafikk blir altså større med dette forslaget.

Dette er for øvrig i tråd med revidering av læreplan for trafikk valgfag gjennom Fagfornyelsen. Trafikkforum tok del i arbeidet med ny læreplan, og det å tydeliggjøre forskjellen mellom trafikk valgfag i ungdomskolen og trafikalt grunnkurs i trafikkskolene har vært et felles mål i arbeidet.

Høringsfristen er satt til 1. oktober 2020.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

– De fleste tjenestestedene opprettholdes

Den omfattende omorganiseringen som i lengre tid har pågått i Statens vegvesen er nå i sluttfasen, og regjeringen har i en pressemelding redegjort for hvilke tjenestesteder som blir lagt ned og hvilke tjenestesteder som blir opprettholdt.

– Det avjørende har vært å sikre gode tjenester i hele landet, og særlig for tjenester som krever oppmøte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

– Konklusjonen er at dei fleste av tenestestadene som var foreslått nedlagt likevel held fram, men at det vil skje nokre endringar i tenestetilbodet, seier samferdselsministeren i regjeringens pressemelding.

Statens vegvesen har i to runder gitt sine innspill til regjeringen, og for Trafikkforum er det gledelig å se at resultatet av omorganiseringen ble langt mindre dramatisk enn det lå an til i det første utkastet i den uavhengige cap gemini-rapporten, hvor halvparten av trafikkstasjonene risikerte nedleggelse.

Trafikkforums tidligere sagt at mangelfulle styringslinjer kunne være en årsak til lang ventetid ved enkelte trafikkstasjoner:

– Vegdirektoratet har en fornuftig tilnærming til problemet, og de kravene som er satt derfra til regionene er fornuftige. Men dette er ikke alltid like godt fulgt opp i regionene, og mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til dette, het det i Trafikkforums omtale sommeren 2018.

Både i omtale av saken og i våre innspill til myndighetene har vi hevdet at

tilgangen til førerprøvesteder er av avgjørende betydning, og bedt om at alle eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I januar 2019 omtalte vi saken på denne måten:

– En omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome styringsinnretningen på regionnivå har vår fulle støtte. Vi forutsetter imidlertid at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser. (…)

I tråd med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med praktisk prøve faller bort.

Trafikkforum er godt fornøyd med at regjeringen har lyttet til innspill og forslag fra mange ulike aktører, og ser frem til at omorganiseringen kan føre til bedre og mer forutsigbare tjenester på de tjenestestedene som opprettholdes.

Lenke til regjeringens pressemelding

Oversikt over steder tjenestetilbud for de enkelte tjenestene legges ned med nærmeste tjenestested i parentes

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

De fleste vil fortsatt gire selv

Statistikk fra Statens vegvesen viser at over 75 % av førerprøvene på klasse B i 2019 ble gjennomført med manuelt giret bil. Til tross for at automatgirede biler utgjør nesten hele nybilsalget er det dermed fortsatt et stort behov for førerkompetanse på manuelt giret bil.

Siden gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge er nesten 11 år er det ikke unaturlig at mange fortsatt ser et behov for å ha både førerkompetanse og førerrett på manuelt giret bil. Det er derfor veldig bra at alle førerkortkandidater kan velge dette selv, slik at de som vil ha førerrett på manuelt gir avlegger førerprøve på manuelt giret bil, og de som vil ha førerrett på automatgiret bil avlegger førerprøve på automatgiret bil.

Avlegger man førerprøve på automatgiret bil er det heller ikke noe problem å utvide førerretten til manuelt giret bil senere, da er det faktisk bare å avlegge ny førerprøve.

Trafikkforum advarer mot å erstatte førerprøven for manuelt giret bil med et forhåndsdefinert kurs.

Føreropplæringsmodellen er basert på at den den opplæringen som er lett å kontrollere ved en førerprøve skal tilpasses den enkelte kandidaten individuelt, mens det som er vanskelig å kontrollere skal ha et obligatorisk timetall. Om kandidaten har nødvendig kompetanse og ferdighet til å kjøre bil med manuelt gir anser vi som lett å kontrollere ved førerprøve.

Det er derimot ikke selvsagt at alle vil beherske å kjøre bil med manuelt gir etter å ha gjennomført det samme forhåndsdefinerte kurset.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Info fra NAF Øvingsbaner

INFO FRA NAF ØVINGSBANER

NAF Øvingsbaner tar utfordringene rundt Korona på alvor og melder nå om følgende; om trafikkskolene får varsel fra elever om at de ikke kan stille til oppsatt sikkerhetskurs på øvingsbane aksepterer de uteblivelse uten å kreve legeerklæring. Det betyr at uteblivelse med Korona-begrunnelse ikke blir fakturert fra NAF sin side

Har simulator en plass i føreropplæringen?

Bruk av simulator i føreropplæringen har fått fornyet oppmerksomhet både innenlands og utenlands. I Finland har det blitt tillatt å gjennomføre store deler av føreropplæringen på simulator, og mange trafikkskoler har som følge av dette blitt lagt ned. Det som er virkelig bekymringsfullt med dette ser vi imidlertid ikke fasiten på ennå, men muligheten for dramatiske følger for trafikksikkerheten på finske veier er foruroligende.

Finsk simulator. Screenshot: Harri Keski-Rekilä, Autokoululiitto.
Finsk simulator. Screenshot: Harri Keski-Rekilä, Autokoululiitto.

Også i Norge er det sterke krefter som ønsker at simulator skal bli en naturlig del av føreropplæringen. Skal økt bruk av simulator bli aktuelt i Norge er det imidlertid av avgjørende betydning at det ikke blir åpnet for bruk av simulator i stedet for, men eventuelt som et tillegg til eksisterende opplæring. Noe annet vil være å sette hele føreropplæringsmodellen i spill, med de følger for trafikksikkerheten som det måtte få.

Simulering brukes vanligvis når det ikke er mulig eller forsvarlig å trene i et virkelig miljø, fordi det er for farlig, for dyrt eller fordi øvingsområdene ikke er tilgjengelige. Med det utgangspunktet er det lett å forstå at simulering er relevant både i luftfart og skipsfart, men simulering har foreløpig ikke vært relevant for føreropplæring på veg. Behovet for simulatortrening har rett og slett ikke vært til stede, fordi det er og har vært mulig å gjennomføre føreropplæring på veg i reelle situasjoner i trafikken. Simulatorene har ikke vært konkurransedyktige hverken på anskaffelse, drift eller på måloppnåelse. Så lenge et kjøretøy både koster mindre og gir bedre effekt enn en simulator, er det vanskelig å se nytten av simulatortrening. Den eneste mulige besparelsen er muligheten til å øve alene uten lærer eller ledsager, men for at det skal gi ønsket effekt er det uansett en forutsetning at eleven øver på automatisering av innlærte ferdigheter heller enn innlæring av nye oppgaver. Erfaringer fra privat øvelseskjøring tyder imidlertid ikke på at alle elever konsentrerer seg om å øve på innlærte ferdigheter, men vel så ofte bruker tid på innlæring også ved privat øving. Det er ikke nødvendigvis effektivt (Ohrvik, Hoffmann og Heggås, 2018).

Nytten av simulatorer er lett å få øye på i både luftfart, skipsfart og i høyteknologisk prosessindustri. Simulatorer brukes blant annet til å trene på nødprosedyrer i høyrisikosituasjoner der det er nødvendig å utføre bestemte prosedyrer i forhåndsbestemte rutiner for å gjenopprette kontroll. Hvis man skal sammenligne med noe fra føreropplæringens historie kan vi tenke tilbake på tidligere tiders «glattkjøring», hvor elevene ble drillet i prosedyrer ved tap av kontroll, som å rette opp sleng, øve på ulike teknikker for nødbrems og å styre unna hindringer når farten har vært for høy. Men evaluering av ferdighetstrening på glatt føre i føreropplæringen har vist at «glattkjøringskurs øker tiltroen til egne ferdigheter mer enn de øker de faktiske ferdighetene» (Glad, 1988; Keskinen, Hatakka, Katila & Laapotti, 1992). Det er årsaken til at fokus i føreropplæringen er flyttet fra grunnleggende kjøreferdigheter og innøving av rutinepregede prosedyrer til samhandling og risikoforståelse.  

Målene i dagens føreropplæring er å gi elevene opplevelser og erfaringer som bidrar til å unngå ulykker. I Mål for sikkerhetskurs på veg heter det at «[e]leven skal videreutvikle evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å velge kjøremåter med lav risiko» (Vegdirektoratet, 2016). For å oppnå dette er det nødvendig at elevene opplever og erfarer reelle situasjoner i eget kjøretøy, og det er ikke minst viktig at opplevelsene og erfaringene er veiledet.

Evolusjonen i den norske føreropplæringen har gått fra målorientering til prosessorientering, fra fokus på faktakunnskap og grunnleggende kjøreferdigheter til selvinnsikt, samhandling og risikoforståelse. De pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for føreropplæringen i Norge har i takt med dette dreiet fra instruksjon og forelesning til problembasert læring/problemorientert undervisning og veiledning. Det er selvsagt vanskelig å isolere enkelttiltak for å påvise årsakssammenhenger, men det er sannsynlig at føreropplæringen er ett av flere enkelttiltak som bidrar til at Norge er det landet i verden som har færrest dødsulykker i trafikken, både målt pr innbygger og pr kilometer transportarbeid.

Simulering kan brukes til mengdetrening; dvs øving på innlærte ferdigheter, og innlæring av faktakunnskap. I forlengelsen av dette kan det også hende at bruk av simulator i fremtiden kan være aktuelt ved gjennomføring av den teoretiske delen av førerprøven.

Simulering er derimot lite egnet til å erstatte prosessmål som gjør eleven i stand til å samhandle med andre trafikanter, vurdere risiko og ta gode beslutninger.

###

Glad, A. (1988) Fase 2 i føreropplæringen. Effekt på ulykkesrisikoen. Rapport 0015/1988. Oslo. Transportøkonomisk institutt.

Keskinen, E., Hatakka, M., Katila, A. & Laapotti, S. (1992). Was the renewal of the driver training successful? The final report of the follow-up group. Psychological reports No 94. University of Turku.

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE. (2016). Vegdirektoratet.

Ohrvik, Stig Anders, Hoffmann, Kent og Heggås, Camilla. (2018). Føreropplæring og øvelseskjøring. Rapport. Lillestrøm, Trafikkforum.

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Evaluering av valgfag trafikk

Torkel Bjørnskau og Ole Jørgen Johanson ved Transportøkonomisk institutt presenterte tirsdag funn fra rapporten «Evaluering av valgfag trafikk» på et frokostmøte hos Trygg Trafikk. Evalueringen viser at elevene trives og er motiverte, og blanding av teori og praksis skaper en variasjon elevene setter pris på.

I et overordnet perspektiv er det dessuten verdt å merke seg at ungdom i de utvalgene som har vært benyttet i prosjektet i all hovedsak viser positive holdninger både til spørsmål som går på rollen som trafikant, risiko i trafikken og trafikkopplæring. Sammenfall i svarene i de ulike utvalgene viser dessuten at både ungdom som har gjennomført trafikalt grunnkurs gjennom valgfag trafikk i ungdomskolen og ungdom som har gjennomført trafikalt grunnkurs ved trafikkskoler viser de samme gode holdningene. For å si det på forskerspråk: Det er ikke signifikante forskjeller i svarene i de ulike gruppene. 

Faglig rådgiver i Trafikkforum Stig Anders Ohrvik mener at dette først og fremst viser at både ungdomskolene og trafikkskolene gjør en god jobb, samtidig som det er verdt å merke seg at ungdommene som har deltatt i undersøkelsen også er godt motivert for opplæringen. Det som er litt overraskende, er at det ikke kommer tydelig frem forskjeller i undersøkelsen på bakgrunn av at ungdommene som har valgfag trafikk både har undervisning over lenger tid og i større omfang enn de ungdommene som har trafikalt grunnkurs ved trafikkskole. Ohrvik mener at dette skyldes at trafikkskolene her fungerer utjevnende gjennom sin undervisning, og at dette er en indikasjon både på at føreropplæringsmodellen fungerer i tråd med intensjonen og at trafikkskolene ivaretar samfunnsansvaret på en god måte. 

Det kunne imidlertid vært veldig interessant å undersøke om trafikklærerne opplever forskjeller på elever som har hatt valgfag trafikk i ungdomskolen og elever som har hatt trafikalt grunnkurs ved trafikkskole. Mange trafikklærere etterlyser kunnskap og forståelse hos elevene, og det ville derfor vært interessant å finne ut om valgfag trafikk kan være et svar på den problemstillingen. 

Uansett er det godt belegg for at det er en fordel å strekke opplæring ut over tid, særlig for opplæring som tar sikte på å påvirke holdninger og som forutsetter refleksjon, forståelse og vurdering. Trafikk valgfag kan dermed være et godt bidrag til nullvisjonen, som supplement til føreropplæringen i trafikkskolene. I dette perspektivet er det imidlertid viktig å huske at trafikk valgfag handler om trafikantrollen i et videre perspektiv, og dermed ikke først og fremst er en føreropplæring. Valgfaget kan derimot bidra til å øke elevenes forståelse både i dybden, i bredden og over tid, samtidig som trafikkskolene ivaretar sin rolle i føreropplæringsmodellen. 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Førerstøtteteknologi og presis kjøreteknikk

Hvilken betydning vil dagens og fremtidens førerstøttesystemer få for førerens mulighet og kompetanse til å påvirke presis kjøreteknikk gjennom egne handlinger? Hovedkonklusjonen er at føreren må ha høy kompetanse for å kunne ta over når systemene ikke gjør det de skal. Utviklingen av førerstøttesystemer og økende grad av autonomi gir derfor ikke grunn til å redusere innholdet i føreropplæringen, er konklusjonen etter en fagsamling på Golsfjellet i februar.

Les mer «Førerstøtteteknologi og presis kjøreteknikk»

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Klart for utprøving av førerløse kjøretøy

Like før jul ble «Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy» vedtatt enstemmig i Stortinget, og fra 1. januar 2018 kan det dermed gjøres unntak fra veitrafikklovens bestemmelser om fører i kjøretøyet. Ruter er tidlig ute med å undersøke hva som er mulig på kort sikt. Sjåførene i selskapet tror ikke de blir overflødige med det første, men er bekymret for rekrutteringen, skriver Fagbladet. Les mer «Klart for utprøving av førerløse kjøretøy»

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Føringer for gjennomføring av sikkerhetskurs på øvingsbane

Til tross for at Fagråd 3.8/Fagråd 3.10 har reist landet rundt og kurset trafikklærere i gjennomføring av sikkerhetskurs på bane, er det fortsatt mange som i hovedsak gjennomfører «glattkjøringskurs» iht Normalplanen av 1994.

Det vi fortsatt kaller «den nye» norske føreropplæringsmodellen ble innført allerede i 2005, med mindre justeringer i 2017.

For at flest mulig elever skal ha best mulig utbytte av gjennomføringen slik den er tenkt, har Statens vegvesen i samråd med NAF og Fagråd 3.10 kommet til at det er riktig å gi utfyllende føringer for gjennomføringen av kurset.

Se føringene her

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Rapport fra samkjøring MC

Våren 2017 lanserte NMCU filmen Full Kontroll, og i kjølvannet av denne ble det avdekket at det i kompetansemiljøet på MC i Norge tilsynelatende eksisterte et betydelig sprik i synet på normalplassering i sving.

Læreplanteksten på normalplassering i sving har vært uforandret siden 2005, men diskusjonene som oppsto som en følge av den nylanserte filmen avdekket likevel divergerende oppfatning og fortolkning av læreplanteksten.

Det viste seg at det eksisterte geografiske forskjeller, først og fremst med tydelige skiller mellom østlandsområdet og Midt-Norge, og det viste seg at det også kunne forekomme ulikt syn blant sensorkorpset i Statens vegvesen.

På bakgrunn av dette valgte Trafikkforum å invitere til samkjøringssamling med sikte på å anskueliggjøre ulike perspektiv på normalplassering i sving hos toneangivende personer med høy kompetanse på MC.

Målet med samlingen var at alle deltagerne skulle bli bevisst både på egen og andres valg av kjøremåte gjennom praksis, og egen og andres oppfatning, forståelse og tolkning av læreplanteksten.

Dette kunne i sin tur danne grunnlag for en omforent forståelse for ulike valg og begrunnelser for valg, og ikke minst bidra til å belyse ulik tilnærming til problemstillingen i et føreropplæringsperspektiv, i et førerprøveperspektiv og i en erfaren MC-førers perspektiv.

Det overordnede målet var å legge til rette for dialog og meningsutveksling basert på egne erfaringer og opplevelser gjennom praksis og observasjon, for å danne grunnlag for en faktabasert problemforståelse.

En av funnene på samkjøringen var at det var mindre forskjell på praktisk kjøring deltagerne i mellom enn man skulle tro, mens det likevel var til dels store sprik i tolkning av læreplanteksten. Også analyse av filmklipp viser at teksten er en større utfordring enn praksis.

Mye tyder derfor på at en klargjøring i tekst vil ha mye for seg.

Det anbefales ellers at det blir opprettet et Fagråd MC bestående av aktører med høy kompetanse på trafikkpedagogikk, og spesielt på MC, og det anbefales også at blir utarbeidet en lærerveiledning for MC.

Hele rapporten kan leses her. 

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Føreropplæring er viktig for samfunnet

«Satsingen på en føreropplæring med bedre struktur og kvalitet er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet og for nullvisjonen. Opplæringen legger betydelig vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen adferd hos kandidatene.»

-Samferdselsdepartementets stortingsmelding om trafikksikkerhet
(Meld. St. 40 (2015 –2016))

Les mer «Føreropplæring er viktig for samfunnet»

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

Høringssvar støtter ledsagerregistrering

En av de mest spennende milepælene i 2016 bortsett fra revisjonen av læreplanene gjemmer seg bak formuleringen «Enkelte mindre endringer knyttet til øvingskjøring, herunder krav om registrering av ledsager».

Vegdirektoratets forslag til endring av vegtrafikkloven §§ 26, 27 og 29 inneholder en mulighet som bransjen har bedt om i lang tid.

Trafikkforum har tatt opp spørsmålet jevnlig, som f.eks. i møte med samferdselsdepartementet i mai 2015 og i møte i vegdirektoratet i mai 2016. Vi har også referert til ønsket ved flere anledninger både før og siden, senest i vårt høringssvar 30. september, hvor vi uttalte følgende:

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

av Anders Noren.

opp ↑