Føreropplæring er viktig for samfunnet

«Satsingen på en føreropplæring med bedre struktur og kvalitet er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet og for nullvisjonen. Opplæringen legger betydelig vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen adferd hos kandidatene.»

-Samferdselsdepartementets stortingsmelding om trafikksikkerhet
(Meld. St. 40 (2015 –2016))

Over 1 million mennesker blir drept i trafikken hvert år, og blant ungdom er trafikkulykker dødsårsak nummer 1.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er trafikkulykker den vanligste dødsårsaken blant ungdom på verdensbasis. Den vanligste dødsårsaken er dermed knyttet til at man forflytter seg fra et sted til et annet, for å komme seg til og fra skole,  jobb eller fritidsaktiviteter.

Vi vil gjerne at ungdom skal komme seg trygt til og fra. Vi vil gjerne at ungdom skal komme seg trygt på skolen. Ja, for vi mener faktisk at skole er viktig vi også.

Og i Norge løser vi den oppgaven ganske bra.

Norge var i 2015 det landet i verden med færrest drepte og hardt skadde i trafikken.

Mange land har både bedre veier og sikrere biler enn vi har i Norge. Likevel er Norge helt i verdenstoppen på trafikksikkerhet.

Vi er ikke i tvil om at samferdselsdepartementet har helt rett når de skriver i sin stortingsmelding om trafikksikkerhet at «satsingen på en føreropplæring med bedre struktur og kvalitet er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet og for nullvisjonen».

Siden ulykkesåret 1970 med 560 drepte på norske veier har det blitt stilt stadig høyere krav til førerkortrettet trafikkopplæring. Den norske føreropplæringsmodellen er det trafikksikkerhetstiltaket som i særlig grad skiller seg fra andre land.

Det som først og fremst skiller den norske føreropplæringen fra føreropplæringen i andre land, er at vi fokuserer på at førerne skal bli i stand til å ta trygge og selvstendige valg i samhandling med andre trafikanter. Den norske føreropplæringen handler ikke bare om å pugge trafikkregler og å lære å beherske grunnleggende ferdigheter. Opplæringen legger vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen adferd.

Den aller ferskeste ulykkesstatistikken bekrefter at det virker. I 2016 er det ikke lenger unge førere som topper ulykkesstatistikken. I 2016 er det aldersgruppen over 45 som topper ulykkesstatistikken.

De som topper ulykkesstatistikken i 2016, er altså den aldersgruppen som kjørte opp før norsk føreropplæring begynte å fokusere mer på risiko og bevisstgjøring enn på grunnleggende kjøretøybehandling.

Når vi vet dette, er det vanskelig å forstå og å godta at noe så samfunnsnyttig som god og sikker føreropplæring blir sidestilt med skulk.

Det er vanskelig å forstå og å godta at for eksempel politisk arbeid gir godkjent fravær, mens trafikkopplæring ikke gjør det.

«Evalueringen viser imidlertid at potensialet i opplæringsmodellen fortsatt ikke blir fullt utnyttet. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til fordeling av opplæring over tid, bedre tilrettelegging for øvingskjøring og tydeliggjøring av intensjonen i læreplaner og forskriftsverk.»
-Samferdselsdepartementets stortingsmelding om trafikksikkerhet
(Meld. St. 40 (2015 –2016))

Ja, vi vet at det er viktig at ungdom går på skole.

Men i det samfunnet vi lever i i dag, er det faktisk også forventet at unge arbeidssøkere og lærlinger har førerkort.

Ulykkesstatistikken viser at den norske føreropplæringsmodellen virker. Men for at den skal virke som den skal, så må ungdom få lov til å øve på å kjøre i normal trafikk.

Og den norske føreropplæringen kan faktisk ikke gjennomføres i tråd med intensjonen ved å ta et intensivkurs sommeren etter videregående.

Den norske føreropplæringsmodellen forutsetter at eleven har god tid til både innlæring på trafikkskolen og mengdetrening hjemme etterpå. God læring tar tid. Og vi vet at den beste muligheten til å bruke tid på føreropplæringen er når eleven begynner med timer på trafikkskolen allerede som 16-åring. Jo lenger man venter, jo kortere tid er man innstilt på å bruke på trafikkopplæringen.

Stortingsmeldingen om trafikksikkerhet peker på at potensialet i opplæringsmodellen fortsatt ikke blir fullt utnyttet. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til fordeling av opplæring over tid, bedre tilrettelegging for øvingskjøring og tydeliggjøring av intensjonen i læreplaner og forskriftsverk.

God trafikkopplæring er altså av vesentlig betydning for samfunnet, både som ulykkesforebyggende tiltak og som grunnleggende kompetanse.

«Oppfostringa skal sjå mennesket som eit moralsk vesen, med ansvar for eigne val og handlingar, med evne til å søkje det som er sant og gjere det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sitt samvit, på tvers av normer og mot betre vitende, til skade for seg sjølv og andre. Oppfostringa må følgjeleg grunngi samfunnet sine ideal og verdiar, og levandegjere dei slik at dei blir ei verksam kraft i livet for folket. Ho må gi livstru og alvor som kan bere gjennom dei tilbakeslag, kriser og konfliktar som livet gir. Og ho må raust møte feilslag så ein blir teken på alvor også når ein mislykkast, og kan tilgivast og reise seg.»
-Kunnskapsløftet, generell del

Men god trafikkopplæring er også et viktig supplement til den opplæringen som finner sted i videregående skole. I Kunnskapsløftet heter det at «Oppfostringa skal sjå mennesket som eit moralsk vesen, med ansvar for eigne val og handlingar». 

Videre heter det at «Opplæringa må omfatte erfaring i å ta avgjerder med direkte og synberre konsekvensar for andre.»

Dette passer godt inn i læreplanverket for føreropplæring, som nettopp fokuserer på god beslutningskvalitet med lav risiko og refleksjon over egne handlingstendenser.

Det blir også fastslått i Kunnskapsløftet at opplæringen ikke bare må rettes mot faginnhold, men også mot personlige egenskaper som man ønsker å utvikle, og dessuten hvor viktig det er å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for voksenrollen.

Den formelle trafikkopplæringen ved godkjente trafikkskoler ivaretar de gjengitte utdragene fra læreplanverket i videregående skole på en måte som både utfyller og i mange tilfeller overgår de opplevelsene og den erfaringen som det er mulig å presentere elevene for i videregående skole.

Å ta ansvar for egne valg og handlinger, å ta avgjørelser med synlige konsekvenser for andre samt å utvikle personlige egenskaper, bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse er gode eksempler på dette.

Det er altså ikke slik at trafikkopplæring står i veien for at skoleungdom skal nå målene i læreplanen. Tvert imot er trafikkopplæring et viktig bidrag til å nå målene i den generelle delen i læreplanen som forskrift til opplæringsloven.

 

Trafikkopplæring må derfor gi godkjent fravær i videregående skole, på lik linje med arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid og representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Trafikkopplæring er minst like viktig for samfunnet.

«I eit heile må opplæringa rettast også mot dei personlege eigenskapane ein ønskjer å utvikle, og ikkje berre mot faginnhald. Nøkkelen er å forme ut omgivnader som gir rikt høve for barn og unge til å utvikle medvite samfunnsansvar og handlingskompetanse for rolla som vaksen.»

-Kunnskapsløftet, generell del

 

 

 

 

 

Kilder:

Stortingsmelding om trafikksikkerhet, Samferdselsdepartementet
10 Facts on global road safety, Verdens helseorganisasjon
Global status report on road safety 2015, Verdens helseorganisasjon
10 flere ble drept i årets sommer trafikk. Samtlige var voksne menn. Vegnett 31.08.2016
Generell del av læreplanen, Utdanningsdirektoratet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Create a website or blog at WordPress.com

opp ↑