Evaluering – av hva?
Det ble en brå slutt for praktisk taxi-prøve da samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding i går varslet at regjeringen avvikler kravet om praktisk prøve for å bidra til økt rekruttering i distriktene. Praktisk taxi-prøve ble innført 1. juni 2023 som et ledd i innføring av krav om fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere. Nå er det altså slutt på praktisk prøve, men kravet om fagkompetanse består, ifølge samferdselsministeren skal dette ivaretas ved at den teoretiske prøven videreføres.
Den plutselige avviklingen var en overraskelse for oss i trafikkopplæringsbransjen, og samtaler vi har hatt med aktører i drosjenæringen tilsier at det var en overraskelse også for dem. Særlig i de større byene har riktig og tilstrekkelig kompetanse blant de som vil inn i yrket vært et større problem enn tilfanget av søkere, og både trafikklærere som har drevet opplæring frem mot taxi-prøven og sensorer i Statens vegvesen har bekreftet at behovet for opplæring og prøve absolutt har vært til stede. For sensorkorpsets del kan det virke som den største utfordringen har vært muligheten til å avlegge prøve med kjøretøy registrert som drosje. De praktiske ferdighetene har tidvis vært en utfordring for HMS, siden det har vært mulig å avlegge prøve på et kjøretøy som ikke er utstyrt med dobbelt pedalsett, slik kjøretøy som er godkjent for førerprøve er.
Erfaringene fra den korte perioden med krav om praktisk taxi-prøve tilsier på alle måter at det har vært behov for både krav til fagkompetanse og krav om praktisk prøve for å dokumentere tilstrekkelig kompetanse. Det som er litt merkelig fra et trafikkpedagogisk ståsted, er at det ikke på noe tidspunkt har vært krav om opplæring. Kravet om kompetanse har ført til at trafikkopplæringsbransjen på eget initiativ har valgt å tilby undervisning, og kravet om praktisk prøve har ført til at det også har vært etterspørsel etter opplæring. Men fra myndighetenes side ser det ut som praktisk fagkompetanse er en kompetanse de som ønsker seg inn i drosjeyrket er i stand til å skaffe seg selv.
Dette synet er ikke i samsvar med vår erfaring. Det ville gitt mer mening å stille krav til opplæring for å oppnå fagkompetanse, og så ville en eventuell praktisk prøve vært en mulighet til å evaluere og dokumentere måloppnåelse. Men å stille krav om fagkompetanse uten både opplæring og praktisk prøve, er dessverre ikke betryggende hverken for passasjerer eller for medtrafikanter. Og etterspørselen etter praktisk opplæring er nok dessverre helt proporsjonal med kravet til praktisk prøve.
Mest forvirrende er det likevel når Samferdselsdepartementet i pressemeldingen skriver at «[s] amferdselsdepartementet skal evaluere og vurdere virkningene av tiltaket senere.»
Hva er det Samferdselsdepartementet skal evaluere? Har tiltaket i det hele tatt hatt lang nok varighet til at det er mulig å evaluere noe som helst? Hvilken metode skal brukes for å evaluere virkningen av tiltaket?
Dette minner om den gangen Trond Giske som Auf-leder fikk daværende statsråd Kjell Opseth til å avvikle TS-pakken før TS-pakken hadde fungert lenge nok til å bli evaluert ordentlig. Den gang som nå var det mange som hadde erfaring med opplæringen som kunne ha gitt verdifulle innspill til både fagmyndigheter og politiske myndigheter, men når et fungerende tiltak blir avviklet uten å bli evaluert, er det i beste fall vanskelig å gjennomøre en pålitelig og gyldig evaluering i ettertid.
