Halvparten av trafikkstasjonene kan bli
nedlagt. At samferdselsdepartementet tar grep for å rydde opp i ukultur
på regionnivå har vår fulle støtte, men vi forutsetter at eksisterende
førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser.
Over
halvparten av alle Statens vegvesens trafikkstasjoner kan bli nedlagt.
Dette melder flere ulike medier, etter at en konsulentrapport bestilt av
samferdselsdepartementet er blitt kjent. NRK melder at 26 av 75 trafikkstasjoner kan bli helt nedlagt, mens 22 trafikkstasjoner kan bli nedgradert til servicekontor.
Trafikkforum
har også tidligere omtalt områdegjennomgangen i Statens vegvesen, da i
forbindelse med ventetid på førerprøver. Trafikkforum uttalte den gang
at mangelfulle styringslinjer kunne være en årsak til lang ventetid ved
enkelte trafikkstasjoner: – Vegdirektoratet har en fornuftig tilnærming
til problemet, og de kravene som er satt derfra til regionene er
fornuftige. Men dette er ikke alltid like godt fulgt opp i regionene, og
mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til dette, het det i
Trafikkforums omtale sommeren 2018.
Tilgang
til de aktuelle tjenestene vil også være Trafikkforums tilnærming til
problemstillingen fremover. Om Statens vegvesens tjenestetilbud i
fremtiden blir ivaretatt av en tradisjonell trafikkstasjon, et såkalt
servicekontor eller som førerprøvesteder i kombinasjon med nettbaserte
tjenester, er av mindre betydning for trafikkskoler, trafikklærere og
elever.
Tilgangen til førerprøvesteder er derimot av avgjørende
betydning, og Trafikkforum forutsetter at alle eksisterende
førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I tråd
med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester
vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å
redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med
praktisk prøve faller bort.
Alle førerkortrelaterte tjenester
skal i prinsippet allerede i dag være selvfinansierende. Den omfattende
omorganiseringen som er i gang kan derfor ikke forsvares økonomisk. En
så omfattende endring i tjenestestrukturen som nå er igangsatt av
samferdselsdepartementet må derfor være begrunnet i økt tilgjengelighet
og økt fleksibilitet. Ventetid på førerprøver er i den sammenheng et
godt eksempel på at det finnes betydelig forbedringspotensial i måten
Statens vegvesen besvarer samfunnsoppdraget på. Vegdirektoratet har lagt
ned en betydelig innsats i å fornye Statens vegvesen og bli mer
fleksibel og kundevennlig. Vegdirektoratet har gjort en god jobb på
dette området, men siden for mye myndighet har ligget til regionene, har
det i mange regioner utviklet seg en ukultur som har hatt motvilje både
til endringer og til retningslinjer fra vegdirektoratet. Mange steder
har også regionene endret seg til det bedre, men andre steder har man
hengt etter i en foreldet struktur. Regionene har i for liten grad tatt
hensyn til retningslinjer fra vegdirektoratet, noe som har ført til
dårlig ressursutnyttelse. Det ligger nå an til at dette slår tilbake på
regionene, både gjennom nedskalering av tjenestetilbudet og gjennom
flytting av myndighet fra region til direktorat.
Det er på
bakgrunn av dette ikke vanskelig å forstå at det er behov for en
gjennomgang av tjenestetilbudet, og det er ikke vanskelig å forstå at et
av rådene i konsulentrapporten er å sørge for å ta tilbake kontrollen
over de regionale og lokale tjenesteutøverne. Det er derimot all grunn
til å være kritisk til at et prosjekt som tar sikte på å oppnå økt
effektivisering ikke i større grad tar utgangspunkt i kunden, men tvert
imot ønsker å definere hvordan kunden skal agere, og overlater
belastningen med å få utført basale kundetjenester til kunden i stedet
for å legge opp til fleksible løsninger som ivaretar kundens behov. Det
er nok riktig å ta i bruk selvbetjeningsløsninger der det er mulig, men
det må være mulig å få gjennomført førerprøver i alle klasser uten å
måtte reise i to timer eller mer, som i rapporten anses som akseptabel
reisetid. I tillegg til å være en belastning for kunden vil en slik
ordning selvfølgelig også være konkurransevridende og sentraliserende.
En
omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome
styringsinnretningen på regionnivå har vår fulle støtte. Vi forutsetter
imidlertid at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle
førerkortklasser.
###
«I dagens organisering har
TK-direktøren ingen direkte styringsmulighet, da den formelle
styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via Regionvegsjefer til
TK-avdelingene. TK i Vegdirektoratet er fagansvarlig for TKavdelingene i
regionene. Fra et effektiviseringsperspektiv er det en frikobling
mellom fag og produksjon som vurderes uheldig, og vanskeliggjør en
effektiv produksjon. Over tid har det utviklet seg stor grad av autonomi
og forskjellig organisatorisk innretning i de fem regionene, som bidrar
til at helhetlig styring av TK-området blir krevende. Capgemini
Consulting oppfatter at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i
regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at
det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»
–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 7
«Den
formelle styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via
Regionvegsjefer til TK-avdelingene. Til tross for at TK-avdelingen i
Vegdirektoratet er fagansvarlig, har den ikke direkte styringsansvar for
regionenes produksjon og økonomi. Det er en frikobling mellom fag og
produksjon noe Capgemini Consulting mener er uheldig, og vanskeliggjør
en effektiv produksjon. TK opplever ulike rammebetingelser fra region
til region. Dette gjelder både økonomi, ulik delegering av fullmakter
samt ulik policy på flere felt som følge av ulike regionale vedtak
innenfor samme saksområde. Årsaken til dette er å finne i dagens
organisasjonsmodell, samt i instruksen for Statens vegvesen med
gyldighet fra mars 2011. Instruksen slår fast at regionvegsjefene har
ansvaret for all operativ drift innen etaten. TK-direktøren i
Vegdirektoratet har dermed ingen direkte styringsmulighet overfor
TK-avdelingene i regionene. For regionene oppleves to styringslinjer
ikke nødvendigvis som koordinert eller som overensstemmende, og enkelte
regioner mener styringssignalene fra Vegdirektoratet er mangelfulle med
hensyn til føringer og prioriteringer. I hvilken grad styringen oppleves
som koordinert er individuelt betinget, og henger sammen med hvorvidt
TK-faget er et prioritert område i regionen. Hva gjelder
effektiviseringsarbeid innenfor TK-området, oppfatter Capgemini
Consulting at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i
regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at
det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»
–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 85, 86
