– Nå må vi slutte å plage eldre unødvendig,
sier Frps Sylvi Listhaug, som mener de kognitive helsesjekkene av eldre
som vil beholde førerkortet bør skrotes. Ifølge Listhaug er det bred
enighet i Stortinget om at det nåværende testregimet er for rigid og
firkantet. Det bør holde med en standard helsesjekk, mener Listhaug.
Listhaug får, ikke uventet, støtte fra samferdselspolitisk talsperson i
Frp Morten Stordalen. – Vi er opptatt av å luke ut alle som utgjør en
risiko bak rattet, men vi vet også faglig at denne aldersgruppen ikke
står for flest ulykker, sier Stordalen til VG.
Her er Listhaug og Stordalen på gyngende grunn. Rune Elvik i Transportøkonomisk institutt publiserte riktignok en artikkel i 2016,
som viste til en tendens til at eldre bilførere var mindre utsatt for
risiko enn tidligere. Ulykkesutviklingen i 2016 og 2017 forteller oss
imidlertid at det ikke lenger er de unge førerne som er overrepresentert
på ulykkesstatistikken, men tvert imot menn over 45.
Både i aldersgruppen 45 - 64 og i aldersgruppen over 64 år er det en
økning i ulykkesrisiko sammenholdt med førere under 45. Trafikkforum har
tidligere vist til
at årsaken kan være at førere over 45 i hovedsak har hatt fokus på
reproduksjon av faktakunnskap og innøving av grunnleggende ferdigheter i
sin føreropplæring, mens dagens føreropplæring i større grad legger
vekt på samhandling, risikovurdering og beslutningskvalitet.
Nå
er tallmaterialet på dødsulykker heldigvis forholdsvis lavt i Norge, så
vi skal være forsiktige med å dra bastante konklusjoner, men premisset
for å fjerne de kognitive testene er ihvertfall bygget på sviktende
grunnlag. I tillegg til at ulykkesrisikoen øker blant de eldste førerne
er det en kjensgjerning at gruppen eldre førere er økende. Befolkningen
blir stadig eldre, og det er i dag også mulig å leve lenge med til dels
alvorlige diagnoser.
Mengden eldre bilførere er altså utvilsomt
økende, samtidig som førere over 45 ikke har hatt den samme
føreropplæringen som dagens ungdom, og dermed ikke holder tritt med den
positive utviklingen i ulykkesrisiko som vi ser blant de yngre førerne.
På bakgrunn av dette er det fornuftig å opprettholde gode rutiner for å
kontrollere at eldre førere har tilfredsstillende førerkompetanse. Dette
fungerer godt i dag, og det er naturlig at både fastlegen,
trafikkskolen og Statens vegvesen har sine roller i dette.
De
kognitive testene som fastlegene bruker er godt egnet til å kartlegge at
et minimum av kognitive evner. Dersom dette ikke er på plass har det
egentlig ingen hensikt å gjennomføre vurderingsprøve, og dersom det
kognitive ikke er på plass er det definitivt ikke trygt å opprettholde
førerretten.
Både trafikkskolene og Statens vegvesen har
kompetanse til å vurdere føreren, men det er ikke noe poeng i å vurdere
personer som ikke oppfyller de kognitive minimunskravene. En dement
pasient i en tidlig fase kan f.eks. gjennomføre en grei kjørevurdering
uten at det blir avdekket kognitiv svikt, mens fastlegens enkle tester
kan avdekke det. En kjørevurdering kan derimot avdekke mangler som ikke
nødvendigvis gjelder kognitiv svikt.
Det er på bakgrunn av dette
viktig å opprettholde eksisterende rutiner for å vurdere førerkompetanse
også blant eldre bilførere.Både kognitiv testing hos fastlege og
vurderingsprøve hos Statens vegvesen er viktig elementer i dette.
