Halvparten av trafikkstasjonene kan bli nedlagt. At samferdselsdepartementet tar grep for å rydde opp i ukultur på regionnivå har vår fulle støtte, men vi forutsetter at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser.

Over halvparten av alle Statens vegvesens trafikkstasjoner kan bli nedlagt. Dette melder flere ulike medier, etter at en konsulentrapport bestilt av samferdselsdepartementet er blitt kjent. NRK melder at 26 av 75 trafikkstasjoner kan bli helt nedlagt, mens 22 trafikkstasjoner kan bli nedgradert til servicekontor.

Trafikkforum har også tidligere omtalt områdegjennomgangen i Statens vegvesen, da i forbindelse med ventetid på førerprøver. Trafikkforum uttalte den gang at mangelfulle styringslinjer kunne være en årsak til lang ventetid ved enkelte trafikkstasjoner: – Vegdirektoratet har en fornuftig tilnærming til problemet, og de kravene som er satt derfra til regionene er fornuftige. Men dette er ikke alltid like godt fulgt opp i regionene, og mangelfulle styringslinjer kan være en årsak til dette, het det i Trafikkforums omtale sommeren 2018.

Tilgang til de aktuelle tjenestene vil også være Trafikkforums tilnærming til problemstillingen fremover. Om Statens vegvesens tjenestetilbud i fremtiden blir ivaretatt av en tradisjonell trafikkstasjon, et såkalt servicekontor eller som førerprøvesteder i kombinasjon med nettbaserte tjenester, er av mindre betydning for trafikkskoler, trafikklærere og elever.

Tilgangen til førerprøvesteder er derimot av avgjørende betydning, og Trafikkforum forutsetter at alle eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt for samtlige førerkortklasser. I tråd med økt fleksibilitet som følge av økt bruk av nettbaserte tjenester vil det snarere være naturlig å øke antall førerprøvesteder enn å redusere antallet, siden behovet for skranketjenester i forbindelse med praktisk prøve faller bort.

Alle førerkortrelaterte tjenester skal i prinsippet allerede i dag være selvfinansierende. Den omfattende omorganiseringen som er i gang kan derfor ikke forsvares økonomisk. En så omfattende endring i tjenestestrukturen som nå er igangsatt av samferdselsdepartementet må derfor være begrunnet i økt tilgjengelighet og økt fleksibilitet. Ventetid på førerprøver er i den sammenheng et godt eksempel på at det finnes betydelig forbedringspotensial i måten Statens vegvesen besvarer samfunnsoppdraget på. Vegdirektoratet har lagt ned en betydelig innsats i å fornye Statens vegvesen og bli mer fleksibel og kundevennlig. Vegdirektoratet har gjort en god jobb på dette området, men siden for mye myndighet har ligget til regionene, har det i mange regioner utviklet seg en ukultur som har hatt motvilje både til endringer og til retningslinjer fra vegdirektoratet. Mange steder har også regionene endret seg til det bedre, men andre steder har man hengt etter i en foreldet struktur. Regionene har i for liten grad tatt hensyn til retningslinjer fra vegdirektoratet, noe som har ført til dårlig ressursutnyttelse. Det ligger nå an til at dette slår tilbake på regionene, både gjennom nedskalering av tjenestetilbudet og gjennom flytting av myndighet fra region til direktorat.

Det er på bakgrunn av dette ikke vanskelig å forstå at det er behov for en gjennomgang av tjenestetilbudet, og det er ikke vanskelig å forstå at et av rådene i konsulentrapporten er å sørge for å ta tilbake kontrollen over de regionale og lokale tjenesteutøverne. Det er derimot all grunn til å være kritisk til at et prosjekt som tar sikte på å oppnå økt effektivisering ikke i større grad tar utgangspunkt i kunden, men tvert imot ønsker å definere hvordan kunden skal agere, og overlater belastningen med å få utført basale kundetjenester til kunden i stedet for å legge opp til fleksible løsninger som ivaretar kundens behov. Det er nok riktig å ta i bruk selvbetjeningsløsninger der det er mulig, men det må være mulig å få gjennomført førerprøver i alle klasser uten å måtte reise i to timer eller mer, som i rapporten anses som akseptabel reisetid. I tillegg til å være en belastning for kunden vil en slik ordning selvfølgelig også være konkurransevridende og sentraliserende.

En omorganisering av Statens vegvesen som fjerner den autonome styringsinnretningen på regionnivå har vår fulle støtte. Vi forutsetter imidlertid at eksisterende førerprøvesteder blir opprettholdt i alle førerkortklasser.

###

«I dagens organisering har TK-direktøren ingen direkte styringsmulighet, da den formelle styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via Regionvegsjefer til TK-avdelingene. TK i Vegdirektoratet er fagansvarlig for TKavdelingene i regionene. Fra et effektiviseringsperspektiv er det en frikobling mellom fag og produksjon som vurderes uheldig, og vanskeliggjør en effektiv produksjon. Over tid har det utviklet seg stor grad av autonomi og forskjellig organisatorisk innretning i de fem regionene, som bidrar til at helhetlig styring av TK-området blir krevende. Capgemini Consulting oppfatter at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»

–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 7

«Den formelle styringsformen er linjestyringen fra Vegdirektør via Regionvegsjefer til TK-avdelingene. Til tross for at TK-avdelingen i Vegdirektoratet er fagansvarlig, har den ikke direkte styringsansvar for regionenes produksjon og økonomi. Det er en frikobling mellom fag og produksjon noe Capgemini Consulting mener er uheldig, og vanskeliggjør en effektiv produksjon. TK opplever ulike rammebetingelser fra region til region. Dette gjelder både økonomi, ulik delegering av fullmakter samt ulik policy på flere felt som følge av ulike regionale vedtak innenfor samme saksområde. Årsaken til dette er å finne i dagens organisasjonsmodell, samt i instruksen for Statens vegvesen med gyldighet fra mars 2011. Instruksen slår fast at regionvegsjefene har ansvaret for all operativ drift innen etaten. TK-direktøren i Vegdirektoratet har dermed ingen direkte styringsmulighet overfor TK-avdelingene i regionene. For regionene oppleves to styringslinjer ikke nødvendigvis som koordinert eller som overensstemmende, og enkelte regioner mener styringssignalene fra Vegdirektoratet er mangelfulle med hensyn til føringer og prioriteringer. I hvilken grad styringen oppleves som koordinert er individuelt betinget, og henger sammen med hvorvidt TK-faget er et prioritert område i regionen. Hva gjelder effektiviseringsarbeid innenfor TK-området, oppfatter Capgemini Consulting at kulturen i etaten er preget av at de ansvarlige i regionene i stor grad iverksetter tiltak etter egen prioritering, og at det tas store friheter i å gjøre regionale tilpasninger.»

–Områdegjennomgang av Statens vegvesen, Capgemini Consulting, 2017, s. 85, 86

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

  stig@trafikkforum.no