Like før jul ble «Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy» vedtatt enstemmig i Stortinget, og fra 1. januar 2018 kan det dermed gjøres unntak fra veitrafikklovens bestemmelser om fører i kjøretøyet. Ruter er tidlig ute med å undersøke hva som er mulig på kort sikt. Sjåførene i selskapet tror ikke de blir overflødige med det første, men er bekymret for rekrutteringen, skriver Fagbladet. Tidligere har det altså bare vært tillatt å teste selvkjørende kjøretøy med passiv fører til stede, men lovendringen fra 1.1 gjør det mulig å teste førerløse kjøretøy uten fører. Ruter har allerede tatt grep for å innhente informasjon om hva som finnes av teknologi gjennom den offentlige innkjøpsbasen Doffin, og ser i prinsippet for seg fem mulige innfallsvinkler til bruk av førerløse busser innenfor Ruters konsesjonsområde:

• Scenario 1: Buss på stort område, uten definert rute. Den skal komme på forespørsel fra passasjerer, trolig via app. Kan tenkes brukt på hele Ruters område, opptil 5000 kvadratkilometer.
• Scenario 2: Buss på et mindre område, som kommer på bestilling fra passasjerene. Ellers likt som scenario 1.
• Scenario 3: Lokalbuss på lange definerte ruter. Den kan enten stoppe på alle stasjoner eller ved passasjersignal/bestilling.
• Scenario 4: Lokalbuss på kort rute i et begrenset område. For øvrig som scenario 3.
• Scenario 5: Shuttle-tjeneste til eller fra eksisterende transporttilbud. Buss som følger definert rute og stopper enten på alle stasjoner eller på signal fra passasjerer.

Marit Sauge, som er leder av bussklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, sier til Fagbladet at hun tviler sterkt på at teknologien kan overta, men at hun er bekymret for at frykt for ny teknologi skal hindre rekrutteringen til sjåføryrket.

Grunnen til at Sauge tviler på at teknologien er i stand til å overta for sjåførene, er at hun ikke tror at teknologien vil bli i stand til å «forstå» hvordan andre trafikanter tenker, og dermed kunne forutsi hva som kan skje:

– Skulle sjåførene bare fulgt lover og trafikkregler, så hadde vi vært innblanda i flere ulykker hver eneste dag. Det dreier seg om å lese og forstå mennesker og hvordan de kommer til å oppføre seg, sier hun.

– Skal roboter overta jobben, må teknologene klare å lage et system som leser ansiktsuttrykk og kroppsspråk til menneskene langs veien, som forstår hva som er på vei til å skje før det skjer, slik en trenet sjåfør gjør.

Sauge er også skeptisk til utprøving av selvkjørende kjøretøy med såkalt passiv fører til stede:

– Hvem har da ansvaret dersom noe skjer? Skal den passive føreren ha juridisk ansvar for å gripe inn fort nok når sensorer og teknologi gjør feil valg? Eller har teknologene som utvikler programmene, ansvaret? Selv om dette kanskje kan avklares juridisk, så vil det legge et stort moralsk ansvar på den enkelte sjåfør. Jeg kunne aldri tenke meg å ha ansvaret i en buss der noen andre har bestemt hvordan bussen skal agere, sier Sauge.

###

Les hele reportasjen i Fagbladet

Stig Anders Ohrvik

Rådgiver, Trafikkforum

  stig@trafikkforum.no