Nytt år og nye muligheter!

Inngangen til et nytt år representerer ofte mulighetene til en ny start og en ny sjanse til å gjøre små og store forandringer – helst forbedringer, kanskje ­– i livet.

For norske trafikkskoler er dette ekstra tydelig i år. Trafikkopplæringsforskriften er oppdatert, og læreplanene i de fleste førerkortklassene er revidert. Selv om det ikke nødvendigvis oppfattes som store endringer – eller kanskje nettopp derfor – er det tydelig for oss som arbeider målbevisst hver dag for å øke trafikksikkerheten på norske veier, at det viktige arbeidet vi utfører blir tatt på alvor. Det arbeidet vi har utrettet siden forrige læreplanrevisjon i 2005, blir i all hovedsak tatt vare på og videreført.

Endringer i forskrift og læreplan dreier seg stort sett om ønskede forbedringer. Flest endringer er det for klassene på 2 hjul, men i alle klasser blir trafikkskolens og -lærerens handlingsrom tydeliggjort gjennom en klarere forskjell mellom forskrift og læreplan. Læreplanen er en veileder, mens skolens undervisningsplan er det levende dokumentet som sammen med forskriften fastsetter lærerens handlingsrom.

Statens vegvesen melder ved inngangen til det nye året at 135 mennesker omkom i trafikken i 2016. En tredjedel av de omkomne var menn i aldersgruppen 45 – 64 år. At risikoen er større blant mannlige enn blant kvinnelige førere er ikke særlig oppsiktsvekkende, men at menn over 45 har større ulykkesrisiko enn unge og uerfarne førere, er verdt å merke seg.

Menn over 45 år er menn som ervervet førerrett lenge før den norske føreropplæringsmodellen ble innført i 2005. De kjørte opp før trafikalt grunnkurs ble innført i 2003. De begynte å øvelseskjøre før minstealderen for øvelseskjøring ble satt ned til 16 år i 1994, og de gjennomførte føreropplæringen før TS-pakken ble innført i 1988.  Trafikksikkerhetsarbeidet tar tid, men statistikken viser at det virker. Når dagens ungdom blir tenåringsforeldre, har de en helt annen bakgrunn for å påvirke sine egne tenåringer enn foreldregenerasjonen i dag har.

Den norske føreropplæringsmodellen tar utgangspunkt i at de uerfarne førerne skal få nødvendig øving og erfaring i å samhandle med annen trafikk, vurdere risiko, opparbeide selvinnsikt og å ta gode og selvstendige beslutninger med lav risiko.

Britiske ungdommer har tydeligvis også behov for mer erfaring. En britisk undersøkelse viste nylig at hver fjerde unge fører anser seg selv som utrygg i trafikken. Mail online advarer nå om at det i 2018 vil bli tillatt å ha noe opplæring på motorvei, så fremt opplæringen skjer sammen med godkjent trafikklærer  i et kjøretøy med dobbel betjeningsinnretning.

Danske BT melder at danske ungdommer også skal få mer erfaring, ved å la 17-åringer ta førerkort. Det er imidlertid snakk om et førerkort med så store restriksjoner at nyheten egentlig er å betrakte som at danskene nå tillater privat øvelseskjøring med ledsager, – under forutsetning av at det først avlegges førerprøve. 17-åringene som får lov til å avlegge førerprøve får nemlig ikke lov til å kjøre alene før de er fylt 18 år. Inntil da får de bare lov til å kjøre sammen med en ledsager som er fylt 30 år, og har hatt førerkort i minst 10 år. Bakgrunnen for denne endringen er «erfaringer fra udlandet, der viser, at unge på 17 år, der har øvet med en ledsager, bliver mere sikre bilister». Danske trafikklærere har imidlertid ikke særlig tro på tiltaket. «Flere kilometer på landevejen med mor og far hjælper ikke noget», sier Dansk Kørelærer-Unions leder René Arnt til BT.

Ja, vi har alle vårt. Mens våre naboer i sør og i vest åpner for øving som lenge har vært en selvfølge for oss, har det tydeligvis gått altfor langt i motsatt retning i Sverige. I Karlstad meldes det om over 50 % stryk som følge av at kandidatene velger å ta all opplæring privat, og «sjanser» på at det går bra. I tillegg til at all opplæringen kan tas privat, eller nettopp fordi all opplæring kan tas privat, har piratvirksomhet vært et enda større problem i Sverige enn i Norge.

Den norske føreropplæringsmodellen har vært en suksess, noe både nye forskrifter og læreplaner og den kommende stortingsmeldingen om trafikksikkerhet bærer bud om. I den norske føreropplæringsmodellen har trafikkskolene blitt tildelt et betydelig samfunnsansvar gjennom å forestå den formelle og obligatoriske føreropplæringen. Når den formelle læringen så er på plass, er det ønskelig med betydelig mengdetrening for at de uerfarne førerne skal bli i stand til å ta selvstendige valg med lav risiko.

Skal vi komme noe videre, er det antagelig på tide å se nettopp på den private øvelseskjøringen og mengdetreningen, som er det leddet i trafikkopplæringen som så langt har endret seg minst.

Øvelse gjør mester, men det er en fordel å øve på det man har lært, fremfor å øve på noe man ikke kan. Fortsatt er det dessverre altfor mange som bruker mye tid hjemme på å øve på ting de ikke kan, før de kommer til trafikkskolen for å lære det de ikke kan når det nærmer seg 18-årsdagen. Enkelte elever tar riktignok noen få timer på trafikkskolen når de fyller 16, men det er fortsatt få som gjennomfører så mye av den formelle føreropplæringen på en trafikkskole før de fyller 17, at de har en reell mulighet til å øve selvstendig i variert trafikk 12 måneder før den praktiske førerprøven.

Å se til den danske modellen er nok å svinge pendelen litt langt, men det kan være lurt å se etter virkemidler for å få gjennomført større deler av trafikkopplæringen tidligere, slik at privat øving og mengdetrening kan ha større effekt.

Ett mulig virkemiddel kan være å åpne for at tidspunkt for å avlegge teorieksamen ikke lenger blir knyttet til alder, men til gjennomført opplæring. Slik det er nå, har dessverre minstealderen for å avlegge teorieksamen hengt igjen etter en føreropplæringsmodell fra fortiden, og kan dermed ha blitt et utilsiktet hinder i det ideelle opplæringsforløpet. Hvis vi virkelig ønsker oss mengdetrening med høy kvalitet, må vi nødvendigvis gjennomføre mye av opplæringen tidlig. Hvis vi fortsatt har tro på at det skal være sammenheng mellom teori og praksis, er det dermed naturlig å avlegge teorieksamen med utgangspunkt i gjennomført opplæring. Det er ingen grunn til at det skal være anledning til å avlegge teorieksamen før man har gjennomført trinn 3. Men så snart trinn 3 er gjennomført, er det heller ingen grunn til å måtte vente med å avlegge teorieksamen.

Det er god grunn til å være fornøyd med endringene i trafikkopplæringsforskriften. Det er også gledelig at det blir lagt til rette for å innføre krav om ledsagerregistrering i nær fremtid. Nå venter vi spent på hvilke endringer som blir foreslått i førerkortforskriften, og hvilken innretning det blir på etterutdanning og resertifisering.

Vi har lagt et godt år bak oss, og vi går et nytt spennende år i møte.

Riktig godt nytt år!

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Create a website or blog at WordPress.com

opp ↑