Tiltak mot juks på førerprøven

Konstruktivt møte i vegdirektoratet

Juks på førerprøven har i vår blitt aktualisert ved at NRK i en rekke reportasjer har satt søkelys på problemet, og avdekket at det foregår omfattende og organisert juks mot betaling.

Trafikkforum, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Trygg Trafikk, Norges Lastebileier-forbund, Yrkestrafikkforbundet og NHO Transport var torsdag invitert til vegdirektoratet for å diskutere utfordringer og mulige løsninger på problemet.

Det er bred enighet om at juks ikke skal forekomme, og at tiltak mot juks er nødvendig for å sikre at alle som ferdes i trafikken har tilegnet seg nødvendig kompetanse, samt at alle yrkessjåfører har riktig kompetanse for å utøve yrket. Samtidig er det viktig å huske at de fleste er lovlydige, og gjennomfører både den opplæringen de skal for å oppnå ønsket kompetanse, og avlegger de nødvendige prøvene for å dokumentere at nødvendig kompetanse er oppnådd.

Vegdirektoratet opplyser at de allerede har iverksatt en rekke tiltak. De har bl.a. skjerpet ID-kontrollen, iverksatt regelmessig justering av retningslinjer for gjennomføring av teoriprøven med fokus på oppfølging og overvåkning, innført randomisering, hvor rekkefølge på spørsmål og svar blir endret regelmessig, og de har foretatt tilpasninger på utstyr og i prøverommet.

Ved forsøk på juks blir kandidaten utvist, og avansert form for juks blir i tillegg anmeldt. Det er nylig sendt en lovendring på høring med tanke på å utvide karantenetiden ved juks til 1 år, og det er etablert en egen krimenhet i vegdirektoratet som skal jobbe spesielt med å forebygge og avdekke samfunnsskadelig og kriminell aktivitet på trafikant- og kjøretøyområdet. Både juks på førerprøven og ulovlig opplæring mot vederlag ligger i ansvarsområdet til krimenheten.

Fremtidige tiltak kan være utvidelse av spørsmålsbanken, fysiske endringer på oppsett av utstyr i teorirommet og justeringer av gjennomføringen av prøven. Ellers er det viktig for vegdirektoratet å få etablert gode og ensartede rutiner for avlegging av førerprøve, slik at alle prøveledere har god kompetanse i å avdekke juks, og gode rutiner for varsling av politi samt oppfølging med anmeldelse. Et viktig forebyggende tiltak er også å forsøke å gi bedre informasjon om hvordan den norske føreropplæringsmodellen er ment å fungere, slik at elevene også kan få økt bevissthet om dette.

De inviterte gjestene kunne også bidra med flere gode innspill til tiltak fremover. Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk ga uttrykk for at føreropplæringen er det enkelttiltaket overfor trafikanten som treffer best, og som dermed har bidratt mest til nedgangen i ulykkesrisikoen i Norge. Han var derfor opptatt av å sikre at alle gjennomfører opplæringen som forutsatt, og påpekte også på at gjeninnføring av teorikurs kunne være en tanke for å sikre at alle har tilegnet seg nødvendig kunnskap.

Trafikkforum la vekt på at det er rimelig å anta at det er sammenfall mellom det kriminelle nettverket som organiserer juks på førerprøven og det kriminelle nettverket som driver ulovlig trafikkopplæring mot vederlag, og foreslo derfor å ramme de kriminelle nettverkene som står bak ved å innføre strengere rammer for øvelseskjøring. Trafikkforums forslag går ut på at det må bli krav til registrering av ledsagere for å få tillatelse til å drive med privat øvelseskjøring, og at hver ledsager bare får tillatelse til å øvelseskjøre med et begrenset antall navngitte elever.

Fra transportnæringens kom det forslag om å se på om tidspunktet for å avlegge teorieksamen kan ha betydning. I den påfølgende ordvekslingen kunne flere slutte seg til at det kan være fordeler med å sette forutsetninger om at deler av den obligatoriske opplæringen er gjennomført før teorieksamen kan avlegges. Utfordringen med dette forslaget er å finne riktig innslagspunkt for å avlegge teorieksamen. Det er viktig å ivareta det pedagogiske perspektivet, og da er det også viktig at muligheten for å avlegge teorieksamen ikke kommer for sent.

Kommunikasjonsproblemer ble også tatt opp, og det at det er vanskelig å oppnå god kommunikasjon med enkelte kandidater gjør at det er vanskelig å avsløre om den nødvendige forståelsen er til stede. Det ble også pekt på at når Statens vegvesens ansatte har problemer med å kommunisere med kandidaten i forbindelse med prøve, så må det også være vanskelig for trafikklæreren å kommunisere med kandidaten i læresituasjoner.

Trafikkforum viste i den forbindelse til at det i dagens forskrift er åpnet for at opplæringsinstitusjoner kan avvise elever fra obligatorisk opplæring dersom det oppstår tvil om en elev har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte. I forskriftsendringen som er ute på høring er ordlyden endret til at opplæringsinstitusjonen skal avvise elever fra obligatorisk opplæring dersom det oppstår tvil om en elev har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte.

En enda tydeligere presisering, hvor det heter at opplæringsinstitusjonen skal avvise elever som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å få et meningsfullt utbytte av undervisningen, kan være ønskelig. En slik formulering forutsetter ikke bare at eleven har tilstrekkelige kjøreferdigheter, men også at eleven har tilstrekkelig utbytte når undervisningen legger vekt på selvinnsikt og refleksjon. For at eleven skal få utbytte av vesentlige deler av de obligatoriske delene er det derfor viktig å sikre at eleven har nødvendige forutsetninger for å kunne kommunisere med lærer og medelever.

Har du synspunkt på saken? Husk at det er mulig å gi innspill på offentlige høringer. Høring om karantene ved fusk til førerprøven har høringsfrist 13. juli, og høringen om trafikkopplæring og førerprøve har høringsfrist 3. august. Begge høringene finner du her.