125 drept i trafikken i 2015
Laveste antall drepte i trafikken siden 1950, men fortsatt mye å hente på føreradferd.
125 mennesker mistet livet i trafikken i Norge i 2015. Det er det laveste antallet siden 1950, melder Statens vegvesen.
– Det er et betydelig lavere tall enn tidligere. Det er bra, men det er fortsatt altfor mange som sitter igjen med savn etter noen de mistet foregående år, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til NRK.
Til Aftenposten understreker vegdirektøren at sjåføren har ansvar for de andre i bilen, og han ønsker bilistene godt nytt år med oppfordringer om å holde seg edru, bruke bilbelte og følge fartsgrensen.
– Å få førerkort er en enorm tillitserklæring, og de aller fleste forvalter den tilliten på en god måte, sier Gustavsen til Aftenposten.
Fremdeles er det møteulykker og utforkjøringer som dominerer statsstikken, og det er hovedsakelig personbiler som er involvert i ulykkene.
– Det er også en bekymringsfull økning av ulykker blant personer i fotgjengerfelt og blant eldre mennesker, sier veidirektøren i en pressemelding, og han legger til at distraksjon seiler opp som en av de største utfordringene for trafikksikkerheten.
– Både barn i baksetet, dagdrømmer og bekymringer, GPS-utstyr, smarttelefoner og pratsomme passasjerer kan ta oppmerksomheten vekk fra kjøringen, sier Gustavsen.
Selv om vi kan glede oss over stadig lavere antall drepte og hardt skadde er det altså fortsatt rom for forbedring i føreradferd. Samtidig som vi vet at vi må tilbake til 1950 for å finne lavere dødstall i trafikken, må vi fortsette å arbeide frem mot 0-visjonen, visjonen om at ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken.
En studie som TØI har utført viser at nedgangen i antall drepte i perioden 2000 – 2012 i hovedsak skyldtes sikrere biler og lavere fart. TØI skriver at økt utbredelse av ulike typer sikkerhetsutstyr på biler har bidratt mest til nedgangen. De største bidragene kommer fra forbedret passiv sikkerhet (testresultater i Euro NCAP) og økt utbredelse av elektronisk stabilitetskontroll (ESC). Dernest kommer en tendens til lavere fart, som har vært mest tydelig fra 2006 og framover.
Samtidig kommer det frem i undersøkelsen at det bare er 31 % av nedgangen i antall drepte og hardt skadde forskerne er i stand til å finne forklaring på. Effekten av sikrere biler og tryggere veier er mye lettere å måle enn endret føreradferd. Det er med andre ord gode holdepunkter for at påvirkning av føreradferd står for en en større del av forklaringen på nedgangen i antall drepte og hardt skadde enn hva som fremgår av undersøkelsen, selv om denne også tydelig peker på økt beslutningskvalitet på fartstilpasning og bedre holdninger på bruk av sikkerhetsutstyr som viktige bidrag.
Lavere fart må nødvendigvis tilskrives føreradferd, og vil dermed sammen med bruk av bilbelte utgjøre de elementene i undersøkelsen som klarest peker på føreradferd. Dette er også to av de elementene vegdirektøren trekker frem, samtidig som han altså peker på problemet med at føreren blir distrahert.
–Det er folket som gjør vegene trygge ved å ta trafikksikre valg i sin hverdag. Så er vi en rekke aktører som jobber sammen, med Nullvisjonen som fellesnevner. Dette er dugnad, og vi har ikke tid til pauser! Vi må være forberedt på at utviklingen også kan snu, sier Gustavsen.
Det er selvfølgelig først og fremst gledelig at nedgangen i antall drepte og hardt skadde fortsetter. Det er videre betryggende at vegdirektøren deler vår oppfatning av at det fortsatt er mye å hente på føreradferd. Det er et synspunkt som understreker betydningen av den formelle føreropplæringen.
